Jean Casimir-Périer
| Jean Casimir-Périer | |||
|---|---|---|---|
_(14782527405).jpg) | |||
| Født | Jean Paul Pierre Casimir-Pérrier 8. nov. 1847[1][2][3][4]  former 1st arrondissement of Paris[5] | ||
| Død | 11. mars 1907[1][2][3][4] (59 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Ektefelle | Hélène Casimir-Perier | ||
| Far | Auguste Casimir-Perier | ||
| Mor | Camille Fontenilliat | ||
| Søsken | Thérèse Casimir-Perier | ||
| Barn | Claude Casimir-Perier Germaine Sommier | ||
| Parti | Gauche républicaine | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Chapelle Casimir-Périer de Pont-sur-Seine | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Æreslegionens stormester Concours général Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1894)[6] | ||
| Frankrikes president | |||
| 27. juni 1894–16. januar 1895 | |||
| Forgjenger | Marie François Sadi Carnot | ||
| Etterfølger | Félix Faure | ||
| Samfyrste av Andorra | |||
| 27. juni 1894–16. januar 1895 Tjenestegjorde sammen med Salvador Casañas y Pagés | |||
| Forgjenger | Marie François Sadi Carnot | ||
| Etterfølger | Félix Faure | ||
| Statsminister i Frankrike | |||
| 3. desember 1893–30. mai 1894 | |||
| Forgjenger | Charles Dupuy | ||
| Etterfølger | Charles Dupuy | ||
Jean Paul Pierre Casimir-Périer[7] (født 8. november 1847 i Paris, død 11. mars 1907 i Paris)[7] var en fransk politiker som president i den tredje franske republikk.[7]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Casimir-Perier deltok i den fransk-tyske krig, trådte deretter inn i det politiske liv som sekretær for sin far, mens denne var innenriksminister under Adolphe Thiers.
Politiker[rediger | rediger kilde]
I 1876 blev han deputert for departementet Aube, der han siden skulle bli gjenvalgt resten av sitt liv. I motsetning til familiens konservative tradisjon sluttet Casimir-Perier seg til venstrerepublikanernes gruppe, men nektet i 1886 å stemme for landsforvisningen av det tidligere regjerende kongehusenes medlemmer.[trenger referanse]
Statsminister[rediger | rediger kilde]
I 1890–92 var han deputertkammerets visepresident og ble i 1893 valgt til dets president. Samme år ble han statsminister og innehadde samtidig utenriksministerposten. Han satte som mål å «omdanne den franske revolusjons prinsipper til et redskap for ordens opprettholdelse».[trenger referanse] Han undertrykte den anarkistiske voldspropagandaen, og motsatte seg grunnlovsendring og forslag om skille mellom stat og kirke.[trenger referanse]
President[rediger | rediger kilde]
Etter mordet på president Marie François Sadi Carnot ble han den 24. juni 1894 valgt til republikkens president. Allerede fra starten av ble han hardt angrepet fra venstresiden, og allerede etter seks måneder, noen dager etter at regjeringen Dupuy var falt, begjærte han den 14. januar 1895 sin avskjed. Han erklærte seg ved sin avskjed å ha lært seg å innse at republikkens president var berøvet enhver aktiv innflytelse og at hans ministre ikke hadde rådført seg med ham før de fattet sine beslutninger, særskilt angående utenrikspolitikken.[trenger referanse]
Etter politikken[rediger | rediger kilde]
Casimir-Perier forlot deretter helt politikken, og viet seg til forretningsvirksomhet. Under Dreyfus-saken avgav han ett vitnemål, som gikk stikk i strid med general Merciers og ble av stor betydning for frifinnelsen av Alfred Dreyfus.[trenger referanse]
Casimir-Périers regjering, 3. desember 1893 – 30. mai 1894[rediger | rediger kilde]
- Jean Casimir-Perier – regjeringssjef og utenriksminister
- Auguste Mercier – krigsminister
- David Raynal – innenriksminister
- Auguste Burdeau – finansminister
- Antonin Dubost – justisminister
- Jean Marty – handels-, industri- og koloniminister
- Auguste Alfred Lefèvre – marineminister
- Eugène Spuller – minister for offentlig undervisnings-, kunst og religiøs tilbedelse
- Albert Viger – landbruksminister
- Charles Jonnart – Offentlig bygg og anleggsminister
Endringer
- 20. mars 1894 – Jean Marty ble post- og telegrafminister samt handels- og industriminister. Ernest Boulanger etterfulgte Marty som koloniminister.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jean Casimir-Perier, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Casimir-Perier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Jean Paul Pierre Casimir-Périer, Proleksis enciklopedija-ID 14653[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean;n=casimir+perier, oppført som Jean Casimir-Perier[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archives de Paris, side(r) 47, archives.paris.fr, besøkt 25. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ hemerotecadigital.bne.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Jean Casimir-Perier i 1911 Encyclopædia Britannica hos studylight.org