Fårikål
Fårikål er en matrett av sauekjøtt (får) eller lammekjøtt, hodekål og hel sort pepper som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det hvetemel for å jevne kraften litt.[1] Retten serveres vanligvis med kokte poteter.[2] Vanligvis brukes nakke/bryststykker og bog.[3]
Totalforbruket av lam var i 2009 5,7 kilo per person i Norge, hvorav en del går til fårikål.
Fårikål er tradisjonelt knyttet til slaktetiden om høsten fordi fårikål ble laget av ferskt kjøtt.[4][5] Saueholdet i Norge er basert på at lam fødes om våren og slaktes om høsten etter å ha gått på utmarksbeite. Vinterfor var en knapp faktor og færrest mulig dyr ble holdt i fjøset gjennom vinteren.[6] Noen kilder argumenterer for at lammekjøtt ikke egner seg til fårikål fordi det vil koke bort sammen med kålen.[1][7]
Lyttere til radioprogrammet Nitimen kåret 1972-tallet fårikål til nasjonalrett.[6]
For å promotere fårikal innstiftet Opplysningskontoret for kjøtt fårikålens dag i 1997.[8] Kontorets reklame- og informasjonsvirksomhet omfatter også den fiktive foreningen «Fårikålens venner».
Historie[rediger | rediger kilde]
Ordet får er dansk, mens norske dialekter bruker sau eller smale. Arne Garborg ville kalle retten for «lam-i-kål» for å unngå det danske ordet. Henry Notaker skriver at i Bergen fantes den fårikål-lignende retten puspas som sjølfolk bragte med seg fra Nederland.[4] Det danske navnet tyder på at retten har opphav i Danmark.[6] Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.[9] Kokebokhistorikeren Henry Notaker mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.[trenger referanse] Fuldstændig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål og oppskriften antyder får (sauekjøtt) som alternativ til gås.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk mat fra mange gryter. no#: Husmorforlaget. 1958.
- ^ Olsson, Brita (1988). Den store kjøttboken. Oslo: Mortensen. ISBN 8252709761.
- ^ Ingrid Espelid Hovig (1987). Smårutete kokeboken. Oslo: Gyldendal. ISBN 8259800365.
- ^ a b Notaker, Henry (1995). Ganens makt. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203261175.
- ^ Bjørgo, Bjørg Gullbekk (1999). Mattradisjonar i Valdres. [Valdres folkemuseum]. ISBN 8291347034.
- ^ a b c Høberg, Eva Narten (26. januar 2023). «fårikål». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. desember 2023.
- ^ Birkeland, Liv (2007). Måltid, årstid, nåtid!. no#: Bioforsk økologisk. ISBN 9788282020015.
- ^ «Fårikålens festdag for femte gang». Kommunikasjonsforlaget. Arkivert fra originalen 2. november 2007. Besøkt 30. september 2011.
- ^ Osa, Harald (1993). Norsk mat gjennom tidene. no#: Teknologisk forl. ISBN 8251204224.
- ^ Karen Dorothea Bang med kommentarer av Henry Notaker (1991). Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger. no: Kilden. ISBN 8276270018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- farikal.no
- Artikkel om fårikål fra MatPrat[død lenke]
- Artikkel om fårikål fra dinmat.no
|
Kokeboka på Wikibøker: Fårikål – oppskrift |