Fårikål
Fårikål er en matrett av sauekjøtt (får) eller lammekjøtt, hodekål og hel sort pepper som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det hvetemel for å jevne kraften litt. Retten serveres med kokte poteter.
Totalforbruket av lam var i 2009 5,7 kilo per person i Norge. Mye av lammekjøttet går sannsynligvis i fårikålgryten.
Lyttere til radioprogrammet Nitimen kåret på 1970-tallet fårikål til nasjonalrett. I Norge spises fårikål tradisjonelt om høsten.
For å promotere fårikal innstiftet Opplysningskontoret for kjøtt fårikålens dag i 1997.[1] Kontorets reklame- og informasjonsvirksomhet omfatter også den fiktive foreningen «Fårikålens venner».
Historie[rediger | rediger kilde]
Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene. Kokebokhistorikeren Henry Notaker mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.
Den kokeboken som muligens inneholder de eldste oppskriftene, er Fuldstændig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835, hvor oppskriften «Nedlagt Gaas i Hvidkaal» er som til fårikål. Det interessante er at den antyder at fårekjøtt kan brukes istedenfor gås. Årsaken til at man skiftet fra gås til får ligger nok i tilgangen på råvarer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Fårikålens festdag for femte gang». Kommunikasjonsforlaget. Arkivert fra originalen 2. november 2007. Besøkt 30. september 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- farikal.no
- Artikkel om fårikål fra MatPrat[død lenke]
- Artikkel om fårikål fra dinmat.no
|
Kokeboka på Wikibøker: Fårikål – oppskrift |