Karl Nathanael af Klercker
| Karl Nathanael af Klercker | |||
|---|---|---|---|
 Karl Nathanael af Klercker | |||
| Født | 1. november 1734 Kågeröds prästgård i Skåne, Sverige | ||
| Død | 18. april 1817 (82 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Søsken | Adolf af Klercker | ||
| Barn | Gustaf Reinhold af Klercker | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Patriotiska Sällskapet Kungliga Krigsvetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Storkorskommandør av Sverdordenen (1802) Ridder av Svärdsorden (1772) Kommandør av Sverdordenen (1799) | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) Finskekrigen 1808-09 | ||
Karl Nathanael af Klercker (født 1. november 1734, død 18. april 1817) var en svensk friherre og general. Han var født i Kågeröds prestegård i Skåne som sønn til kyrkoherde Peter Reinhold Klerck og Anna Maria Grund.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Han begynte teologistudier ved Lunds universitet i 1748, men avbrøt studiene og begynte i 1751 i arméen som frivillig, i 1757 ble han ansatt som konduktør[1] og deltok i Pommerske krigen. I 1759 ble han stabsadjutant for generalløytnant grev Augustin Ehrensvärd. I 1761 ble han utnevnt til løytnant ved Skärgårdsflottan og deltok året etter i slaget på Das Frisches Haff. I 1770 ble han kaptein og i 1775 major ved Skärgårdsflottan for så i 1779 å utnevnes til premiärmajor ved flåtens sjøartilleriregiment og oberstløytnant i arméen.
I 1776 ble han medlem av gruppen som skulle undersøke Finlands geografiske og topografiske beskaffenhet og ut fra det lage en forsvarsplan. I 1780 ble han leder for arbeidet og var engasjert med det i mange år, prosjektet ble ferdigstilt i 1805 og en rekke kart hadde blant annet blitt utarbeidet. I 1780 ble han adlet av kong Gustav III og tok navnet af Klercker. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var han en av kongens mest anvendte offiserer.
Etter nederlaget i slaget ved Svensksund i 1789 ledet af Klercker reparasjonsarbeidene i Lovisa og allerede etter en måned var skärgårdsflottan klar for kamp. Vinteren 1789-1790 var han sjef for Sveaborgs eskader, han organiserte bygging av flere nye fartøy og bidro til at skärgårdsflottan var vesentlig styrket våren 1790. I fredsårene var af Klercker kommandant på Sveaborg i perioden 1791-1795 og 1797-1801 samtidig med sitt arbeide med forsvarsplan for Finland.
Finskekrigen[rediger | rediger kilde]
Da finskekrigen brøt ut i februar 1808 var af Klercker kommandant i Finland, med grad av generalløytnant under feltmarskalk Klingspors tjenestefrihet. På tross av at han da var 73 år gjennomførte han forberedelsene for forsvaret mot det russiske angrepet med stor besluttsomhet. af Klerckers plan var å forsvare grensen mot Russland, og om det ikke lyktes, å samle arméen nær Tavastehus for et avgjørende slag. af Klerckers planer ble imidlertid forkastet av Klingspor da denne returnerte fra Stockholm og tok over kommandoen 1. mars 1808, på tross av ivrige protester fra af Klercker.
Deretter var af Klercker ikke i tjeneste i krigen før Klingspor fikk avskjed i september 1808, hvorpå af Klercker ble utnevnt til øverstkommanderende. Den 19. november 1808 undertegnet af Klercker konvensjonen i Olkijoki med den russiske øverstkommanderende Fredrik Vilhelm von Buxhoevden og krigen på nåværende finsk område var over. Etter den svenske kongen Gustav IV ble avsatt i mars 1809 ble af Klercker fristilt fra sin stilling som øverstkommanderende.
Annet[rediger | rediger kilde]
I 1809 ble af Klercker utnevnt til friherre og fikk stilling som ordfører i den kongelige krigshovretten. af Klercker giftet seg i 1768 med Lovisa Gustafva Paqualin. af Klercker døde i Stockholm den 18. april 1817.