Carl Johan Adlercreutz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carl Johan Adlercreutz
Carl Johan Adlercreutz.jpg
Født27. april 1757
Kiiala train stop
Død21. august 1815 (58 år)
Stockholm
Gravlagt Riddarholmskyrkan
Barn Fredrik Adlercreutz
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser Serafimerordenen, Den militære Maria Teresia-ordenen, 2. klasse av Sankt Georgsordenen
Militær gradgeneral
Deltok iDen russisk-svenske krig (1788–1790)
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14

Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757 på Kiala gård i Nyland i Finland, død 21. august 1815) var en svensk-finsk greve, general og statsråd.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carl Johan Adlercreutz' foreldre var kornetten Thomas Adlercreutz og hans hustru Hedvig Katarina Bartels.

Militær[rediger | rediger kilde]

Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i den russisk-svenske krig (1788–1790).

Under finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle under slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors.

Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi.

I mars 1809 begav Adlercreutz seg til Stockholm, der misnøyen med kong Gustav IV Adolf var stor, men krigsveteranen Adlercreutz fikk stor hyllest av alle samfunnsklasser. Da kongen bestemte seg for å ta kommando over den sørlige armeen, begav Adlercreutz seg til Slottet sammen med seks andre fremtredende personer og fremholdt for kongen at:

Sitathela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja denSitat

Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.

Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoléon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom.

I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin».

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]