Eynhallow
| Eynhallow | |||
|---|---|---|---|
| Eyin Helga | |||
 Flyfoto av Eynhallow | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Orknøyene | ||
| Areal | 0,75 km² | ||
| Lengde | 1,4 kilometer | ||
| Bredde | 1,3 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Eynhallow 59°08′41″N 3°07′11″V | |||
Eynhallow (norrønt: Eyin Helga, «den hellige øya»;[1] skotsk: Eynhallow) er en liten øy i den skotske øygruppen Orknøyene. Øya ligger mellom øyene Mainland og Rousay i det sundet med samme navn som øya, Eynhallow Sound.
Øya, på kun 75 hektar, ble forlatt i 1885, og har således ingen bosetning.[2] Den er omgitt av voldsomme tidevannsløp – kjent på Orknøy-dialekten som roosts. Disse er på sitt mest spektakulære når vinden er i nordvest og en sterk tidevann går.[1]
I sentrum av øya står ruinene av et kapell bygd i rød sandstein, som kan ha utgjort en del av en tidlig kristen klosterbosetning. Ved ruinene er to gamle hus, og fra 1500-tallet brukt som bolig av en rekke av øyboerne.[1]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Eynhallow ligger i sundet Eynhallow Sound mellom Mainland og Rousay. Et navnløst skjær ligger omtrent 100 meter nordøst for øya, atskilt av suindet Fint Sound. Sheep Skerry (Saueskjæret) grenser til den sørlige enden av øya.
Det er ingen ferge til øya, selv om Orkney Heritage Society arrangerer en tur hver juli.[3] Ellers må besøkende ordne sin egen transport til øya med privat lokal båtutleie. Tilgang kan være problematisk, ettersom det er sterke tidevannsbølger i det omkringliggende sundet, klemt mellom Mainland og Rousay.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Øyas hovedattraksjon er Eynhallow-kirken fra 1100-tallet eller tidligere, og kanskje opprinnelig en del av et kloster.[5] Området vedlikeholdes og adminisrteres av Historic Scotland.
I 1841 hadde øya en befolkning på 26 innbyggere.[5] Den har vært ubebodd siden grunneieren ryddet bort torpere i 1851. Ryddingen førte til oppdagelsen av kirkeruinene som til da hadde vært glemt.[6] Øya er nå et fuglereservat.
Den har sin egen folkeminne, angående det første funnet av øya. Eynhallow ble antatt å være sommerresidensen til det formskiftende havmann (de mannlige motstykkene til havfrueen), på Orknøyene kalt for finfolk (eller finnfolk), og som som ble drevet bort av bonden, Guidman o' Thorodale fra landsbyen Evie på Mainland.[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Eynhallow – The Holy Isle», Orkneyjar
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ Orkney Heritage Society
- ^ «Eynhallow», Around Rousay
- ^ a b «Overview of Eynhallow», Gazetteer for Scotland
- ^ «Eynhallow Church», Historic Environment Scotland
- ^ «Folklore», Orkneyjar
- ^ Turnbull, Catherine (29. juli 2010): «Exploring the Mysteries of Eynhallow». Kirkwall: Orkney News.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Eynhallow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder fra Eynhallow Arkivert 4. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Eynhallows folklore