Esten Larsen
| Esten Larsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. apr. 1891 | ||
| Død | 18. juni 1962 (71 år) | ||
_I_regjeringens_tjeneste_v%C3%A5ren_1940.jpg)
Esten Larsen (født 21. april 1891, død 18. juni 1962) var kjentmann og skipper på fiskeskøyta M/K «Stølvåg» under den siste innenlands etappen av den kjente Gulltransporten, i april- og mai-dagene 1940. Fiskeskøytene M/K «Stølvåg», med Esten Larsen som skipper, og «Alfhild II» med skipper Karl Reppe, fraktet til sammen 20 tonn av Norges Banks gullbeholdning fra Lamøyvågen på Inntian på Nord-Frøya, langs hele norskekysten til Tromsø. I Tromsø ble gullet lastet om og ført videre til sikkerhet i Storbritannia og videre til Canada. I Lamøyvågen på Inntian står det i dag et minnesmerke over de to fiskebåtene og mannskapenes innsats på Gulltransportens siste etappe i Norge.
Møtet med Nordahl Grieg[rediger | rediger kilde]
Skipper Esten Larsen møtte dikteren Nordahl Grieg og leder for gulltransporten, partisekretær Fredrik Haslund i Lamøyvågen, 4. mai 1940. Derifra ble Grieg og Haslund med som passasjerer ombord på M/K «Stølvåg» på ruten nordover. Nordahl Grieg skrev ferdig diktet «17. mai 1940» på reisen, og leste diktet til skipper Larsen i styrhuset på Stølvåg da de forlot øya Dønna på Helgelandskysten, etter et kort opphold der. «Hva synes du?» spurte Grieg. «Det var ikke så verst», svarte Larsen. Sluttscenen i spillefilmen Gulltransporten (Viaplay, 2022) viser skipper Esten Larsen (spilt av Øyvind Brandtzæg) og dikteren Nordahl Grieg (Morten Svartveit) sammen i styrhuset på M/K Stølvåg.
Nytt hemmelig oppdrag[rediger | rediger kilde]
I Tromsø ble skipper Esten Larsen bedt om å reise videre på nye oppdrag for regjeringen.[1] Lønn for det nye oppdraget som innebar at Stølvåg ble et fartøy i tjeneste for den norske marinen, var det halve sammenlignet med betalingen for transporten av gullet.[2] Esten Larsen sa ja til oppdraget, som innebar at han vervet seg som marinesoldat.
Oppdraget omfattet å frakte motstandsmannen Anders William Andersen, først sørover fra Tromsø, til det nå okkuperte Trondheim, med illegale kart og dokumenter fra general Otto Ruge.[3] Seinere gikk seilasen med Stølvåg nordover igjen fra Trondheim til Tromsø, på en enda mer farefull ferd enn i mai-dagene 1940. Da de lå ved kai i Lysesundet ble Andersen utpekt av en tysk angiver og arrestert. Etter fangeopphold i Møllergata 19 i Oslo, på Grini fangeleir og seinere Sachsenhausen i Tyskland, ble Anders William Andersen sendt til Staaken-Falkensee i Berlin, hvor han ble drept den 22. april 1943[3].
Brevet til Fredrik Haslund[rediger | rediger kilde]
Høsten 1940 ble Larsen kalt inn til forhør hos tyske styresmakter i Trondheim. Han benektet ethvert bekjentskap med motstandsarbeidet og gulltransporten og kom fra forhøret uten å bli arrestert. Men fiskebåten M/K Stølvåg ble rekvirert av tyskerne i Trondheim, og Larsen og de andre eierne av båten, fikk den ikke tilbake før etter krigen. Da var båten i dårlig forfatning. Fiskerfamiliene på Inntian med lott i M/K Stølvåg måtte klare seg uten båten i krigsårene. Etter krigen skrev Larsen et brev[1] til Fredrik Haslund hvor han forklarte situasjonen og bad om hjelp. Larsen fikk aldri svar fra Haslund. Larsen, Reppe og de mange andre frivillige som deltok i tjeneste for regjeringen under Gulltransporten fikk heller ingen annen form for offentlig erstatning for innsatsen.[trenger referanse] Larsen ble i 1962 tildelt Kongens fortjenstmedalje 1. klasse (gullmedalje og diplom) for deltakelsen i gulltransporten.[4]
Kvensk og samisk opphav[rediger | rediger kilde]
Esten Larsen var kvensk, samisk og norsk, født og oppvokst i Leirbukt, Keväsija i Nordreisa, Ráissa suohkan, Raisin komuuni i Nord-Troms, Troms og Finnmark. I 1940 hadde han allerede bak seg et langt yrkesliv som fisker, hvalfanger og fangstmann langs norskekysten fra Finnmark i nord, til Stad i sør, fra fiske i Nordishavet og ved Grønland. I 1920 kom han til Frøya, han giftet seg og bosatte seg på gården Stølan på Inntian og fikk fem barn. Larsen var sønn av kvenske Lars Johannesen (24.06.1844 - 25.12.1920) fra Leirbukt, Keväsija og Mette Estensdatter (24.02.1849-12.05.1895) fra Ålvundeid, Møre og Romsdal. Som alle kvener og samer i Norge, ble Lars Johannesen og hans familie utsatt for den norske stats fornorskingspolitikk. Denne politikken tvang samer og kvener til å oppgi sitt morsmål og til å ta i bruk nye norske navn.[5]Lars Johannesens kvenske navn Kevä-Lasse ble brukt i dagligtale. Runekallen Kevä-Lasse[5] har skogsvannet Lassenjärvi (kvensk stedsnavn)[6] og vollen Larsvollen, Lassinkenttä (kvensk stedsnavn)[7], Lássegieddi (nord-samisk stedsnavn) på Storslett i Nordreisa, oppkalt etter seg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Brev fra skipper Esten Larsen til Fredrik Haslund, datert 1. mai 1948. Det håndskrevne brevet ble stilt ut i Norges Banks Jubileumsutstilling for Gulltransporten i 2015, ved Myntsamlingene, Kulturhistorisk museum, Oslo.
- ^ Øksendal, Asbjørn (1980). Gulltransporten. Trondheim: Det nordenfjelske forl. s. 123–125. ISBN 8270050210.
- ^ a b «Fanger.no». ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Falstadsenteret. udatert. Besøkt 27. desember 2022.
- ^ Hedersbelønte frøyværinger – en oversikt over medaljer og andre utmerkelser gitt til frøyværinger i perioden 1840–2006, Frøya Historielag 2006, side 13.
- ^ a b Imerslund, Bente (2008). Kvenske personnavn i Nordreisa. Nordreisa kommune.
- ^ «Kvenske stedsnavn». Databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet. Besøkt 27. desember 2022.
- ^ Kvensk stedsnavntjeneste. Språkrådet. «Kvenske stedsnavn». Denne databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet.