Heshām Qandīl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
هشام قنديل
Heshām Qandīl
Hesham Mohamed Qandil World Economic Forum 2013 crop.jpg
Født17. september 1962 (56 år)
Guvernementet Bani Suwayf
Utdannet ved Universitetet i Kairo, North Carolina State University, University of Utah
Beskjeftigelse Politiker, ingeniør
Nasjonalitet Egypt
Medlem av Det muslimske brorskapet
Egypts statsminister
2. august 2012 – 3. juli 2013
ForgjengerKamal al-Ganzuri
EtterfølgerHazem Al Beblawi (fung.)
Statsråd for vannressurser og irrigasjon
21 juli 2011 – 2. august 2012

Heshām Qandīl (arabisk: هشام قنديل DIN: Hišām Qandīl; født 1962) er en egyptisk politiker, som var landets statsminister fra 2. august 2012 til 3. juli 2013.[1][2] Før han ble statsminister, var han statsråd for vannressurser og irrigasjon siden 21. juli 2011.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Qandīl er utdannet ingeniør fra Universitetet i Kairo i 1984, og tok deretter en mastergrad ved Utah State University i 1988 og en doktorgrad i irrigasjon ved North Carolina State University i 1993.[3] Fra 1999 til 2005 arbeidet han direkte under irrigasjonsminister Mahmoud Abou Zeid, blant annet med prosjektet Nile Basin Initiative, et regionalt samarbeidsprosjekt mellom Nil-landene for å samordne utnyttelsen av elven. Deretter jobbet han en periode for Den afrikanske utviklingsbanken i Tunisia med vannprosjekter.[3]

I president Mohammed Mursis presidentprogram er forbedring av forbindelsene med de andre Nil-landene listet som et prioritert mål,[3] og utpekelsen av Qandīl som statsminister den 26. juli kan sees som et ledd for å nå dette målet. Qandīl har imidlertid vært en relativt ukjent skikkelse i den egyptiske offentligheten, noe som gjorde at valget overrasket mange kommentatorer.[3][4][5]

Heshām Qandīls regjering[rediger | rediger kilde]

Qandīl presenterte regjeringen sin den 2. august 2012, bestående av 35 statsrådsposter, en økning på seks i forhold til Kamal al-Ganzuris regjering. Qandīls regjering har blitt beskrevet som i hovedsak bestående av byråkrater og teknokrater, noe som kan skyldes at Egypt ikke hadde rukket å etablere en kultur for profesjonelle politikere i det relativt korte tidsrommet etter Den egyptiske revolusjonen, da politiske partier for første gang ble tillatt.[6] Av regjeringens medlemmer var 29 partiløse, fire kom fra Det muslimske brorskapets Frihets- og rettferdighetsparti, én fra det moderate, islamistiske Al-Wasat-partiet og én fra det salafistiske Al-Nahda-partiet.[7] Leder for Det øverste militærrådet, Mohamed Hussein Tantawi, som hadde sittet som forsvarsminister siden 1991, fikk opprinnelig fortsette som forsvarsminister, men han ble kastet ti dager senere.[8] Regjeringen inneholdt to kvinner (Nagwa Khalil og Nadia Zakhari) og én koptisk kristen (Nadia Zakhari).[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]