Erwin «Cannonball» Baker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erwin «Cannonball» Baker
Født12. mars 1882[1][2]Rediger på Wikidata
Dearborn County
Død10. mai 1960[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Indianapolis
BeskjeftigelseMotorsykkelsportsutøver, racerbilfører Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtCrown Hill Cemetery
UtmerkelserMotorsports Hall of Fame of America

Erwin George «Cannonball» Baker (født 12. mars 1882, død 10. mai 1960) var en amerikansk motorsykkel- og racerbil-sjåfør i første halvdel av det 20. århundre. Baker begynte sin offentlige karriere som vaudeville-utøver, men gikk over til race etter å ha vunnet en dirt-track motorsykkel-race i Crawfordsville, Indiana i 1904.

Baker var også kjent for sine rekordsettende punkt-til-punkt, der han ble betalt for å promotere produkter for forskjellige motorsykkel- og bilprodusenter. Alt i alt gjennomførte han143 cross-country motorsykkelløp på til sammen 890 000 km. I 1908 kjøpte Baker en Indian motorsykkel og begynte å delta i og vinne lokale løp. Hans mest berømte seier kom i 1909 i første løp som noen gang ble holdt på nybygde Indianapolis Motor Speedway. Baker kjørte også i 1922 i Indianapolis 500 og kom på 11.-plass. Han ble senere den første sjefen for NASCAR. Baker ble innlemmet i American Motorcyclist Associations Hall of Fame i 1998.

Liv[rediger | rediger kilde]

Baker ble født i Dearborn County, Indiana, i mars 1882. I januar 1912 forlot han Indianapolis på en to-girs Indian motorsykkel og dekket over 14 000 km i tre måneder. Han reiste gjennom Florida, ned til Cuba og Jamaica, og deretter til Panama.[3][4] Han tok en dampbåt opp til San Diego, hvor han oppholdt seg en tid og deltok i flere utholdenhetskonkurranser, både i California og Arizona. Det var under denne tiden at Baker bestemte seg for at han ville forsøke å bryte den rekordsettende transkontinentale turen. I 1914 fikk han kallenavnet «Cannonball» fra en New York-avisjournalist som sammenlignet ham med toget Cannonball fra Illinois Central, berømt av Casey Jones.[5]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Baker satte 143 rekorder fra 1910-tallet gjennom 1930-tallet. Hans første ble satt i 1914, da han kjørte fra kyst til kyst på en Indian motorsykkel på 11 dager. Han var normalt leid til å sponse produsenter på vilkår: «ingen rekord, ingen penger».

I 1915 kjørte Baker fra Los Angeles til New York på 11 dager, 7 timer 15 minutter i en Stutz Bearcat, og året etter kjørte han en Cadillac 8 roadster fra Los Angeles til Times Square på 7 dager, 11 timer og 52 minutter mens han var ledsaget av en Indianapolis avisreporter. I 1924 gjennomførte han sin første midtvinters transkontinentale tur i en vanlig Gardner sedan på en tid av 4 dager, 14 timer og 15 minutter. Han ble så imponert over bilen at han kjøpte en senere.[6] I 1926 kjørte han en full-lastet to-tonns lastebil fra New York til San Francisco, satte en rekord på 5 dager, 17 timer og 30 minutter, og i 1928 slo han det 20th. Century Train fra New York til Chicago. Også i 1928 deltok han i Mount Washington Hillclimb Auto Race, og satte en rekord på 14 timer, 49 minutter og 6 sekunder. Her kjørte han en Franklin.[7]

Hans er best husket for et løp i 1933 mellom New York og Los Angeles i en Graham-Paige modell 57 Blue Streak 8, da han satte en rekord på 53,5 timer som stod i nesten 40 år. Denne prestasjonen inspirerte senere Cannonball Baker Sea-To-Shining-Sea Memorial Trophy-Dash, bedre kjent som «Cannonball Run» som i seg selv har inspirert til minst fem filmer og TV-serier. I 1941 kjørte han en ny Crosley Covered Wagon over hele landet i en problemfri 10 488 km tur for å bevise økonomi og pålitelighet av Crosley-biler. Andre turer og nesten-rekorder på transkontinentale turer ble gjort i Ford Model T, Chrysler Imperials, Marmons, Falcon-Knights og Columbia Tigers, blant andre.

Død[rediger | rediger kilde]

Baker døde av hjerteinfarkt i Community Hospital, Indianapolis, Indiana den 10. mai 1960, 78 år gammel. Han er gravlagt på Crown Hill Cemetery i Indianapolis.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]