Ernst Rohde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ernst Rohde
Født 1773
Riga
Død 12. mars 1832
Christiania
Yrke Konsul, bankier
Nasjonalitet Norge, Latvia
Utmerkelser Vasaorden, Sankta Annas orden

Ernst Rohde (født 1773, død 1832) var russisk konsul i Norge og kongens bankier.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var født i Riga, sønn av Frederik Rohde, pastor til Windau i Kurland. Rohde var gift med den franskfødte Josefine Fredric Wollff, som drev i motebransjen.[1] Etter å ha tjent godt som bankier (lånehai) i Bergen ble han i 1814 borger i Christiania og russisk konsul i 1815. Han ble i 1817 bankier til Karl III Johan (1763–1844).

Berlinerlånet[rediger | rediger kilde]

Som kongens bankier ble han med i styregruppen for «Berlinerlånet», der den norske stat så seg nødt til å låne penger av Gebrüder Benecke ledet av Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg (1779–1860) og broren.

Sitat Som en sidste udvei blev man da nødt til at søge laan udenfor landets grænser, og efter finansdepartementets forslag, sendtes i mai maaned den i Kristiania bosatte konsul Rohde til Tyskland for at virke for et statslaan ... Rohdes reise blev en skuffelse; det eneste han oppnaaede var et tilbud fra Brødrene Benecke i Berlin om et 3 maaneders veksellaan på 70 000 rdl. Sitat
– Oskar Kristiansen, Norges finanser 1814-1830[2]

Finansminister Herman Wedel-Jarlsberg slapp med skrekken da han ble stilt for riksrett i 1822, etter store problemer med å mestre tilbakebetalingen.[3]

Blaafarveværket i Modum[rediger | rediger kilde]

Rohde var i 1822 med da et tysk konsortium kjøpte Blaafarveværket i Modum; nevnte Benecke og hans forretningspartner Benjamin Wegner var de sentrale skikkelsene i overtagelsen, og Rohde opptrådte som deres stråmann i kjøpet.[1] Skjøtet var utstedt til Rohde & Co,[4]:s.76 de solgte seg ut i 1825 da Benecke og Wegner overtok hele selskapet i eget navn.

Hafslund gård og konkurs[rediger | rediger kilde]

I håp om å tjene godt på trelasteksport, kjøpte han dernest Hafslund hovedgård ved Sarpsborg av Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1832) for 200 000 speciedaler, hvorav 140 000 var pantegjeld (lån) til Rosenkrantz. Toll og andre hindringer for eksport,[5] brakte Rohde til konkurs tidlig i 1828, da han ikke kunne betale avdragene til Rosenkrantz, som dermed kunne flytte tilbake.[4]:s.101

De siste år på Rhodeløkken[rediger | rediger kilde]

Etter å ha flyttet ut bosatte han seg på en eiendom på Bygdøy, et område som i dag har navnet Rodeløkken og som var kjøpt av kongen i 1819.[6] I 1830 var han i Paris og lånte penger til møbler og hest.[1] Rohde døde på «Lille-Frogner» den 12. mars 1832.[a]

I sin storhetstid som forretningsmann midt på 1820-tallet ble han tildelt den svenske Vasaordenen og den russiske Sankta Annas orden.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I Morgenbladet den 16. mars 1832 står å lese: «At min inderlig elskede og uforglemmelige Mand, Keiserlig Russisk Consul Ernst Rohde, ved en pludselig Død blev mig berøvet i gaar Morges kl. 6 i sit 59de Aar, meddeles herigjennem sørgeligt Venner og Bekjendte. Lille-Frogner pr. Christiania den 13de Marts1832. Frederiche Rohde født Wulff.» I kirkeboken fra Aker prestekontor nevnes at han døde av inflammation (betennelse).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Jacob S. Worm-Müller (1922). Christiania og krisen efter Napoleonskrigene. Kristiania: i kommission hos Grøndahl. s. 210–11. 
  2. ^ Kristiansen, Oskar (1856-1936) (1931). Norges finanser 1814-1830. Oslo: Cammermeyer. 
  3. ^ Wilhelm Keilhau (1929). Tidsrummet 1814 til omkring 1840. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ a b Kjell Arnljot Wiig (1995). Eventyret om Blaafarveværket. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205231923. 
  5. ^ Magnus Mardal (1957). Norge, Sverige og den engelske trelasttoll 1817-1850. Stockholm: Almqvist & Wiksell. 
  6. ^ Kjell Arnljot Wiig (1998). Karl Johan: konge og eventyrer. Oslo: Schibsted. ISBN 8251617030.