Ernst Ferber
| Ernst Ferber | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1914 Wiesbaden | ||
| Død | 31. des. 1998 (84 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Heinrich Wieland Prize (1975) | ||
Ernst Ferber (født 27. september 1914 i Wiesbaden, død 31. desember 1998 i München) var en tysk general. Han var sjef for Hæren i det daværende Vest-Tyskland fra 1971 til 1973 og øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa fra 1973 til 1975. Han hørte til grunnleggerne av Bundeswehr.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Ferber startet sin karriere som yrkessoldat i det daværende Reichswehr i Bayern i 1933. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i en rekke funksjoner på tropps- og stabsnivå, og ble utdannet generalstabsoffiser. Helt på slutten av krigen ble han forfremmet til oberstløytnant i generalstaben.
Fra høsten 1945 til 1951 jobbet han som forretningsmann. Samtidig hadde han kontakter til etterretningstjenesten Organisation Gehlen. I 1951 ble han ansatt i Amt Blank, forløperen til det vesttyske Forsvarsdepartementet, og frem til 1954 var han medlem av den vesttyske delegasjonen til forhandlingene om dannelsen av Det europeiske forsvarsfellesskap i Paris. Etter at forhandlingene strandet i 1954 ble Forbundsrepublikken Tyskland medlem av NATO året etter. Tilbake i Bonn ble Ferber ansvarlig for planlegging av toppledelsen i det fremtidige Forsvarsdepartementet.
Etter grunnleggelsen av Bundeswehr i 1955 ble Ferber reaktivert som offiser og utnevnt til oberst. Frem til 1957 var han sjef for personalavdelingen i Forsvarsdepartementet. Deretter studerte han ved NATO Defense College i Paris fra 1957 til 1958. I 1958 ble han kommandant for pansergrenaderbrigade 32 i Schwanewede. Fra 1961 til 1962 var han stabssjef i Hærkontoret i Köln, og ble forfremmet til brigadegeneral. Fra 1962 til 1964 ledet han avdelingen for den militære etterretningstjenesten i Führungsstab der Streitkräfte. Han ble så sjef for avdelingen for operasjonsplanlegging og militærpolitikk. I 1964 ble han utnevnt til generalmajor og ble sjef for liaisonkontoret mellom NATOs Standing Group og NATOs militærkomité i Washington, D.C. I 1967 kom han tilbake til Tyskland som sjef for 2. pansergrenaderdivisjon i Marburg.
I 1970 ble han utnevnt til stedfortredende sjef for Hæren og ble forfremmet til generalløytnant. I 1971 ble han sjef for Hæren.
I 1973 ble han utnevnt til øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa, med hovedkvarter i Brunssum i Nederland, og samtidig ble han forfremmet til full general. Han gikk av med pensjon 30. september 1975.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Ernst Ferber», Internationales Biographisches Archiv 34/1977, 1977
- Clemens Range: Die Generale und Admirale der Bundeswehr. Verlag E. S. Mittler & Sohn, Herford/Bonn, 1990, ISBN 3-8132-0350-6.