Erling Christophersen
| Erling Christophersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. apr. 1898[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 9. nov. 1994[2][3] (96 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, professor, diplomat, geograf, plantesamlar[4] |
||
| Utdannet ved | Yale University, Universitetet i Oslo |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi |
||
| Utmerkelser | ridder av Æreslegionen | ||
Erling Christophersen (født 17. april 1898, død 9. november 1994) var en norsk botaniker, geograf og diplomat (USA), kjent som leder for Tristan da Cunha-ekspedisjonen i 1937-38.[5]
Etter examen artium 1916 tok han befalsskole og studerte litt ved Universitetet i Oslo, før han gikk til Yale University i Connecticut og mottok en Ph.D. i 1924 for avhandlingen om surheten i Sylene. Han fortsatte som forsker og ble i 1924 med på Tanager-ekspedisjonen til Neckerøya på Hawaii, i regi av United States Fish and Wildlife Service. Han var professor i botanikk ved University of Hawaii 1929-32, før han returnerte hjem og blant annet ledet Botanisk museum (Oslo) 1933-47. Etter turen i 1937 til Tristan da Cunha fikk han flere planter oppkalt etter seg, som Lophurella christopherseni. Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947–51 og kulturråd der 1962–64. Etter han forlot universitetet i opprettet han i 1947 den amerikanske sommerskolen. For Utenriksdepartementet var han direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet 1951–61 og 1965–68.
Han var en av ildsjelene bak Senter for Teknologi og Menneskelige Verdier som ble etablert ved Nobelinstituttet i 1989, en ide han først lanserte ved et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 1948.[6]
Hans far var generalkonsulen Mads Wiel Christophersen (1871–1955), hans farfar var trelastmagnaten Christian Christophersen. Morfaren var h.r.advokaten Christian Homann Schweigaard.
Premier og verv[rediger | rediger kilde]
- Norsk Botanisk Forening formann 1941-45, første redaktør for forenings tidsskrift Blyttia
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1944
- St. Olavs Orden, ridderkors i første 1961
- Æreslegionen ridder,
- Kroneordenen (Belgia), kommandør
- Royal Geographic Society og American Geographical Society, medlem
- Norge-Amerika Foreningen æresmedlem 1978
- Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda, styreformann 1958-72
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Erling Christophersen (1924). Soil reaction and plant distribution in the Sylene National Park, Norway (Ph.D.-avhandling). Yale University.
- Erling Christophersen og Bernice P. Bishop (1931). Vascular plants of the Leeward Islands, Hawaii. Honolulu. [Skriftserie som også omfattet "Vegetation of Pacific equatorial islands" (1927), "Vascular plants of Johnston and Wake Islands" (1931), "Plants of Gough Islands" (1934), "Flowering plants of Samoa" (1935)]
- Erling Christophersen (1937). Blomster fra fjord og fjell. A. W. Brøggers forlag. [Illustrert av Maria Vigeland]
- Erling Christophersen (1938). Tristan da Cunha, den ensomme øy (norsk). Aschehoug.
- Erling Christophersen (1943). Norske medisinplanter. Aschehoug.
- Erling Christophersen (1945). Norske villblomster. Aschehoug.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 26. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 145937990[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erling_Christophersen[Hentet fra Wikidata]
- ^ bionomia.net, besøkt 27. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) Erling Christophersen i Store norske leksikon
- ^ Dagfinn Føllesdal (21.11.1994). «Erling Christophersen (nekrolog)». Aftenposten.