Rudolf IV av Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf IV av Østerrike. Dette portrettet er det første halvfrontale fra Vesten. Det var å finne over hans grav i Stefansdomen, Wien i flere årtier etter hans død, men kan nå ses på museet for det romersk-katolske erkestift i Wien.

Rudolf IV der Stifter (grunnleggeren), født 1. november 1339, død 27. juli 1365, var et medlem av Huset Habsburg og hertug (selvproklamert erkehertug) av Østerrike fra 1358 til 1365.

Rudolf ble født i Wien, og var eldste sønn av Albrecht II og Johanna von Pfirt. Som en av den tredje generasjon av Habsburgske hertuger i Østerrike var han den første som faktisk ble født i landet. Han betraktet derfor Østerrike som sitt hjem, noe som også hadde bidratt til hans store popularitet. Han var en av de mere aktive og energiske østerrikske herskere fra den sen middelalder, og det var sagt om ham allerede da han var ganske ung at han hadde det som skulle til for å bli en god konge.

Han ble gift med Katharina av Luxembourg, datter av keiser Karl IV av Det tysk-romerske rike. I sin iver i konkurranse med sin svigerfar, som hadde gjort Praha til et moderne senter for kultur, higet Rudolf etter å heve Wiens betydning til sammenlignbar høyde, eller endog til en mere betydningsfull by.

I mere enn et århundre hadde Habsburgerne irritert seg over at pavene hadde mislyktes i å gjøre Wien til et selvstendig stift, hvilket bare var passende for et hertugsete. Biskopene av Passau, stiftet hvor Wien var tilhørende, hadde fremragende kontakter med paven, men dette talte tydeligvis mot Wiens ønske om å bli et selvstendig stift. Rudolf tok initiativ og påbegynte oppføringen av Stefansdomen (hvor navnet tilsa skulle ha egen biskop), hvis medlemmer bar røde kapper slik kardinalene gjør. Prosten for avdelingen bar tittelen Erkestiftsfullmektig for Østerrike.

Rudolph4 of Austria Epitaph.png

Rudolf utvidet Stefansdomen med konstruksjonen av dets gotiske midtskip. Rudolf hadde fått seg selv avbildet ved katedralens inngang. Anstrengelsene med å få konstruksjonen i gang kan ses på som et forsøk på å konkurrere med St. Vitus Katedral i Praha.

I likhet med grunnleggelsen av universitetet i Wien i 1365 søkte Rudolf å matche Karl IVs grunnleggelse av Karlsuniversitetet i 1348. Fortsatt kjent som Alma Mater Rudolphina er universitetet i Wien det eldste fortsatt fungerende universitet i de tysktalende land. Teologisk fakultet, som ble betraktet som enormt viktig den gang, ble imidlertid ikke opprettet før 20 år etter Rudolfs død.

For å forbedre Wiens økonomi introduserte Rudolf mange tiltak, som for eksempel overvåkning av hussalg av borgermesteren. Han fikk også etablert en relativt stabil valuta, den såkalte Wiener Pfennig.

Rudolf er imidlertid kjent for en bløff, nemlig forfalskningen av Privilegium Minus til Privilegium Maius, som fikk ham på høyde med kurfyrstene i Det tysk-romerske rike, noe som kompenserte for at Østerrike ikke hadde fått en stemme i den gyldne bulle. Tittelen erkehertug, oppfunnet av Rudolf, ble tittelen for alle mannlige medlemmer av Huset Habsburg i det 16. århundre.

I 1363 kom Rudolf inn i en kontrakt om arv med grevinne Margrete Maultasch av Tirol, noe som bragte Tirol under østerriksk herredømme etter hennes død i 1369 fordi hennes svoger Stefan II hadde invadert landet. Året etter gikk han inn i en ny avtale om arv med sin svigerfar, keiser Karl IV, hvilket gav ham samarv mellom Huset Habsburg og Huset Luxembourg.

Til tross for hans til dels høytflyvende planer og ideer klarte han å modernisere sin by og sine territorier, og hevet således betydningen av disse betraktelig. Hans plutselige død hemmet imidlertid den videre prosessen noe. Hans brødre, Albrecht III og Leopold III, som skulle styre forent under Rudolfinische Hausordnung (Rudolfiske husregler), begynte å krangle fra starten av, og ble til slutt enige om å dele Habsburg-territoriene mellom seg i 1379.

Rudolf IV døde i Milano 1365. Han og hans kone er begravet i Stefansdomen i Wien.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Baum, Wilhelm (1996). Rudolf IV. der Stifter. Seine Welt und seine Zeit. Graz-Wien-Köln.