Erik Smaaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Smaaland
Eriksmaaland.jpg
Født1986
Beskjeftigelse Musiker, låtskriver, musikkprodusent
Nasjonalitet Norge Norge
Musikalsk karriere
SjangerElectro house, Elektronisk musikk, Progressiv house, Pop
InstrumentSang
Aktive år2009–
PlateselskapWarner/Chappell Scandinavia


Erik Gustaf Smaaland (født 1986) er en norsk musikkprodusent og låtskriver. Han er signert på Warner/Chappell Scandinavia og startet i 2014 musikkproduksjonsselskapet GoToGuy sammen med Kristoffer Tømmerbakke. Per 2020 driver han produksjonsselskapene Head Candy AS og Smaaland Music.[1] Han var tidligere frontfigur i pop-bandet Lucky Stroke, og har vært bandleder i Erik og Kriss.

Smaaland har gitt ut låter med artister som Ava Max, Alan Walker, Robin Schulz, Sonny Alven, Moti, Lvanscape, Kajander, Loke, A1, Mohombi, Alexandra Joner, Erik og Kriss, Gabrielle, Gaute Ormåsen, Matilda, Adelén, Benji & Fede, Rein Alexander, Staysman, Alexander Rybak, Atle Pettersen, Tone Damli, Vinni, DJ Smaaland, Cir.Cuz, Katastrofe, Marcus & Martinus, Håndballandslaget, Morgan Sulele, Sandra Lyng, Suite 16, V6, KissMyFt2.

Smaaland ble i 2017 nominert til Musikkforleggerprisen i klassen Årets gjennombrudd innen populærmusikk av foreningen Musikkforleggerne.[2] Han står også bak låten «Fy faen» med HKeem og Temur som toppet VG-lista i 2017.[3] Låten ble samme år strømmet over 30 millioner ganger og var den femte mest spilte låten i Norge i 2017.[4]

I 2020 fikk han sitt internasjonale gjennombrudd som produsent og låtskriver for låtene «Alone, Pt. II» med Alan Walker og Ava Max og «In Your Eyes» med Robin Schulz.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Erik Gustaf Smaaland – 3 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 19. januar 2020. 
  2. ^ «Musikkforleggerprisen 2017 | Musikkforleggerne». www.musikkforleggerne.no. Besøkt 19. januar 2020. 
  3. ^ «Fy faen». VG-lista 2020. Besøkt 19. januar 2020. 
  4. ^ Red, - (5. desember 2017). «Kygo mest strømmede norske artist i 2017». ballade.no. Besøkt 19. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]