Erik Lorange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erik Lorange
Født8. mars 1919 (98 år)
Yrke Arkitekt, professor
NasjonalitetNorge

Erik Emil Lorange (født 8. mars 1919Finse) er en norsk arkitekt, mest kjent som byplanlegger.[1][2]

Etter studiene ved Norges tekniske høgskole 1942 jobbet han et par år for Akers reguleringsvesen under Thorleif Jensen (1903–1972). Som reguleringsarkitekt for Finnmarkskontorets distrikt II var han basert 1945 til 1947 i Alta med gjenreisingen i Alta, Talvik, Loppa og Kautokeino. Fra 1947 til 1950 var han konstituert leder for Brente steders regulering. Han var byplansjef i Kristiansand fra 1950 til 1965, og stod bak en rekke store utviklingsprosjekter i byen. I en periode var han også FN-rådgiver i Singapore, der han kartla slumområdet «Chinatown»,[trenger referanse] som skulle saneres og fornyes samtidig med at Singapore ble uavhengig fra Storbritannia. I 1965 gikk han til jobben som fylkesregulerende arkitekt i Vestfold. Fra 1971 til 1986 var han professor i planlegging ved Arkitekthøgskolen.

Han er sønn av Georg Robert Lorange (1881–1967) jernbaneingeniør og Emilie Brodersen (1884–1967).

Se også[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Lorange i Store norske leksikon
  2. ^ «Erik Lorang». Nettsted for familien Kielland. 
  3. ^ «Bolig- og byplanprisen 2012». Bolig- og byplanforeningen. Arkivert fra originalen 2016-03-04.