Erik Lie (forfatter)
| Erik Lie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. nov. 1868 Oslo | ||
| Død | 28. apr. 1943[1] (74 år) Hvalstad[1] | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, skribent, journalist | ||
| Ektefelle | Kathrine Lie | ||
| Far | Jonas Lie | ||
| Mor | Thomasine Lie | ||
| Søsken | Michael Strøm Lie Mons Lie Asta Lie Isaachsen | ||
| Barn | Jonas Lie | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Røring Møinichen Lie (født 23. november 1868 i Kristiania, død 28. april 1943) var en norsk forfatter, kulturhistoriker og pressemann. Erik Lie var den yngste sønnen til forfatteren Jonas Lie og far til NS-politikeren og politiministeren Jonas Lie d.y. Gift 1897 med Kathrine Elisabeth Dons (1876–1947, som var lærerinne ved Ragna Nielsens skole i Kristiania/Oslo.
I dag er Erik Lie først og fremst kjent for to ting: Han stiftet Den norske Forfatterforening i 1893, og han var blant Tysklands fremste forsvarere under første verdenskrig. Hovedverket i så måte er Indenfor fæstningens mure, skildringer fra det beleirede Tyskland utgitt i 1918.
I 1890-årene var Lie bibliotekar ved Sainte-Geneviève-biblioteket i Paris, hvor han fikk opprettet en skandinavisk avdeling, Bibliothèque Nordique. Han utga de litteraturhistoriske verkene Honoré de Balzac (1893) og Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder (1896), samt forfatterportrettene Jonas Lies oplevelser (1908), Arne Garborg : En livsskildring (1914) og Erindringer fra et dikterhjem (1928).
En av Lies andre hovedinteresser var sin egen slekt. Sammen med Faste Svendsen reiste han et monument over deres stamfar Mons Lie d.e. og skrev boken Nådigherren om den samme.