Emppu Vuorinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emppu Vuorinen
Emppu-Vuorinen-guitar1.jpg
Født24. juni 1978 (41 år)
Kides
Beskjeftigelse Gitarist, sanger, komponist
Nasjonalitet Finland
Medlem av Nightwish, Brother Firetribe, Altaria (–2004)
Musikalsk karriere
Sjangerheavy metal
Instrumentgitar, vokal
Aktive år1996
Nettstedhttp://www.nightwish.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Emppu Vuorinen (født Erno Matti Juhani Vuorinen 24. juni 1978) er en finsk musiker, mest kjent som gitarist i Nightwish.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vuorinen ble født i Kides i Finland. Han ble kalt Emppu av venner på grunn av vanskelig uttalelse av hans døpenavn.[trenger referanse] Da han var elleve år, begynte han å spille akustisk gitar.[trenger referanse] Han pleide å spille hver dag i flere timer uten noen til å kunne hjelpe seg.[trenger referanse]

Vuorinen er nå gitarist i Nightwish og har vært det siden han var med å grunnlegge bandet i 1996. Til å begynne med spilte han akustisk gitar i bandet, da de kun var tre medlemmer (Tuomas Holopainen (1996-), Tarja Turunen (1996-2005) og Vuorinen) med den intensjon å spille akustisk stemningsmusikk.[trenger referanse] Da de tok musikken en mer metal-orientert vei, fant Vuorinen fram sin elektriske gitar.[trenger referanse]

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Vuorinen spilte for det meste på Washburn CS-780-gitarer de første årene, men undertegnet før Once-turneen (2004) en kontrakt med ESP i stedet. ESP designet en custom-gitar til ham med utgangspunkt i deres ESP Horizon-modell, og døpte den nye modellen ESP EV-1 ("EV" representerer Vuorinens initialer).[trenger referanse] Vuorinen bytter mellom en hvit og en lilla gitar. Den hvite er stemt i standard stemming (E-A-D-G-H-E) og brukes når de fremfører låter fra før Century Child (2002). Den lilla er stemt en hel tone ned (D-G-C-F-A-D) og brukes til de fleste låtene fra Century Child, Once, Dark Passion Play (2007) og Imaginaerum (2011).[trenger referanse]

På Dark Passion Play-turneen brukte Vuorinen to nye varianter av sin signatur-modell der motiver fra Whoever Brings The Night var lakkert på gitarkroppen, en rød danser på den ene gitaren og en grønn danser på den andre.[trenger referanse] Whoever Brings The Night er til dags dato den eneste låta utelukkende skrevet av Vuorinen (tekst av Holopainen).[trenger referanse] Disse gitarene ble døpt ESP EV-2. På Imaginaerum-turneen ble det samme konseptet tatt i bruk. Motiver fra låtene ble lakkert på gitarkroppen, men denne gangen ble også Vuorinens midterste pickup fjernet (Seymour Duncan SHR-1n). Gitaren ble hetende ESP EV-3. Vuorinen brukte kun lilla ESP EV-3-gitarer på Imaginaerum-turneen, også når de fremførte de eldre låtene, samtidig som keyboardist Tuomas Holopainen og bassist Marco Hietala (2002-) transponerte de eldre låtene (før Century Child) en hel tone ned (Over The Hills And Far Away ble transponert fire og en halv tone ned).[trenger referanse] Dette hadde ingen auditiv effekt, men gjorde det antageligvis lettere for vokalist Anette Olzon (2007-2012) å synge dem, da hun hadde et noe lavere register enn sin forgjenger Tarja Turunen.[trenger referanse] Vuorinens bruker Floyd Rose-tremolo og, som nevnt, Seymour Duncan pickuper på sine ESP-gitarer: TB-5 ved broen og SH-2n ved gitarhalsen.

Både Vuorinen og bassist Marco Hietala bruker akustiske gitarer når de fremfører The Islander (Dark Passion Play).

Karakteristikk[rediger | rediger kilde]

Vuorinen er kjent for sin energi på scenen og bruker hele scenebredden.[trenger referanse] Han kommuniserer og gestikulerer ofte med publikum og skaper en humoristisk atmosfære rundt seg ved for eksempel å peke ut småting som skjer på og utenfor scenen.[trenger referanse]

På debutskiva, Angels Fall First, utmerket han seg ikke spesielt som musiker, men hans tekniske ferdigheter og evner til å skape gode harmonier mellom keyboard- og gitarsoloer kom tydelig frem på Oceanborn (1998).[trenger referanse] Dette bidro til Nightwish sin eksponentielle popularitetskurve, særlig i Norden og Tyskland.[trenger referanse] Fra og med Century Child har Nightwish sin musikk i større grad vært basert på riff, akkorder og symfoniske innslag enn på tekniske soloer og hurtighet, men Vuorinens evner til å spille soloer kommer på de nyere albumene godt frem i låter som Romanticide (Once), Last Of The Wilds (Dark Passion Play), High Hopes ((Pink Floyd-cover) End Of An Era) og I Want My Tears Back (Imaginaerum).[trenger referanse]

Hans soloteknikk baserer seg ofte på "tapping", noe som forøvrig kommer frem i samtlige av de ovennevnte låtene. Tapping er en teknikk som innebærer å bruke fingrene på høyrehånden (for høyrehendte) til å slå/trykke på gripebrettet. Dette er ofte med på å gjøre Vuorinen sin sololyd veldig legato i motsetning til gitarister som foretrekker å plukke hver tone med plekteret.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Nightwish
Brother Firetribe
  • 2006   False Metal / Break Out
  • 2008   Heart Full Of Fire
Altaria
  • 2003   Invitation
Tarot
  • 2006   Crows Fly Back (andre halvdelen av soloen på Traitor)
Almah
  • 2006   Almah
Barilari
  • 2003   Barilari
Solo
  • 2007   Guitar Heroes (se under for info)

Guitar Heroes er et instrumentalalbum som samler de mest profilerte gitaristene fra den finske metal-scenen, blant annet Timo Tolkki (Stratovarius), Alexi Laiho og Roope Latvala (Children of Bodom), Esa Holopainen (Amorphis) og Sakari/Zachary Hietala (Tarot). Sistnevnte er for øvrig Nightwish-bassist Marco Hietala sin eldre bror.

Vuorinens sololåt på dette albumet er spor nr. 5 Ulterior Motive, og skiller seg musikalsk sett veldig ut fra hans andre innspillinger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]