Emil Hoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emil Hoff
Foto: P. M. Marius Christensen/Det Kongelige Bibliotek
FødtHans Emil Emanuel Madsen Hoff
18. sep. 1844[1]Rediger på Wikidata
København[1]
Død14. mai 1929[2]Rediger på Wikidata (84 år)
København[3]
BeskjeftigelseLege, politiker, temperance worker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.med. (1870)[1]
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleAlvilda Harbou Hoff (18991929)[3]
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen (1888)[4]
Dannebrogordenens hederstegn (1903)[4]

Hans Emil Emanuel Madsen Hoff (1844–1929) var en dansk lege, politiker og leder innen avholdsbevegelsen. Han var gift med den like så kjente gynekologen Alvilda Harbou Hoff.[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i København som sønn av skomakermester Christen Madsen. Slektsnavnet Hoff tok han i 1887.[6]

Han tok medisinsk embedseksamen i 1870 og fikk så stillingene som landkirurg (senere kalt amtslege) på Færøyene, distriktslege i Tórshavn og lege ved amtssykehuset.[6][7][8] Han så at alkoholmisbruk forårsaket mange problemer, og sammen med prost Theodor Sørensen stiftet han totalavholdsforeningen i Tórshavn.[9] Statsviter Beinta í Jákupsstovu beskriver Hoff som «en iherdig moderniseringsagent på Færøyene», og han fikk stor politisk innflytelse.[10] Hoff ble selv valgt til lagtingsmann for Norðurstreymoy og medlem av Tórshavns borgerrepresentasjon.[6][11][12]

I 1883 flyttet han tilbake til København og drev som privatpraktiserende lege. Han var blant grunnleggerne av «Samfundet for ædruelighedens fremme». Fra 1896 til 1912 var han stadslege (stadsfysikus) i København, der han kom til å spille en spesielt viktig rolle i forbedringen av sanitærforholdene.[6]

Han ble også sekretær, senere dekan (formann) i Sundhedskollegiet, som førte tilsyn med helsevesenet. Kollegiet fikk i 1912 sin etterfølger i Sundhedsstyrelsen, der Hoff ble oppnevnt som formann. Han fikk stor innflytelse på det danske helsevesenets utvikling i denne perioden. Han avgikk med pensjon i 1918.[6][13]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Emil Hoff ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1888 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1903. Han bar også ærestitlene etatsråd og justisråd.[6][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Tre tusinde nulevende danske Mænd og Kvinders Levnedsløb indtil Aar 1910, www.rosekamp.dk, besøkt 25. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kraks Blå Bog, runeberg.org, besøkt 25. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon-ID Alvilda_Harbou_Hoff, besøkt 25. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b H. F. Grandjean, Johannes Madsen, C. V. Nyholm, «De kgl. danske ridderordener: personalhistorisk festskrift», side(r) 409, verkets språk dansk, utgivelsessted København[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Engelstoft, Povl. «Alvilda Harbou Hoff». Dansk Biografisk Leksikon (dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 19. mai 2022. 
  6. ^ a b c d e f Borgbjærg, Axel (1934). «Hoff, Hans Emil Emanuel Madsen». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (dansk). 10 (2 utg.). København: Gyldendal. s. 289–290. 
  7. ^ Carøe, Kristian (1917). «Landkirurger og Fysici på Færøerne 1584–1916». Personalhistorisk Tidsskrift (dansk). 7. rekke, 2. bind: 47–51. ISSN 0300-3655. 
  8. ^ Jacobsen, Óli (10. september 2009). «Amtslæknin Hoff Madsen eigur tveir synir í kirkjugarðinum» (PDF). Sosialurin (færøysk): 27. 
  9. ^ Jákupsstovu, Beinta í (2006). Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år (norsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 192. ISBN 99-9186-502-0. 
  10. ^ Jákupsstovu, Beinta í (2006). Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år (norsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 168ff. ISBN 99-9186-502-0. 
  11. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 316. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  12. ^ Hansen, Jóannes (2003). «Norðstreymoyar valdømi – Norðstreymoyar prestagjald». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (færøysk). 3. Tórshavn: Løgtingið. s. 96. ISBN 99918-966-6-X. 
  13. ^ Madsen, Knud Erik (1982). «Dansk sundhedspolitik 1901–21». Historie/Jyske Samlinger (dansk). Ny rekke, XIV (2): 239–271. ISSN 0107-4725. 
  14. ^ Madsen, Johannes (red.) (1903). De Kgl. danske Ridderordener. Personalhistorisk Festskrift (dansk). København: A. Christiansens Forlag. s. 409.