Theodor Sørensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodor Sørensen
Theodor Sørensen (DP031697).jpg
Foto: Det Kongelige Bibliotek
Født23. august 1849
Sandur
Død15. mai 1929 (79 år)
Frederiksberg
Gravlagt Garnisons kirkegård
Beskjeftigelse Prest, politiker
Nasjonalitet Færøyene, Danmark
Utmerkelse Ridder av Dannebrogordenen (1900), Dannebrogordenens hederstegn (1905)

Søren Henrik Theodor Sørensen (født 23. august 1849SandurFærøyene, død 15. mai 1929Frederiksberg i Danmark) var en dansk-færøysk luthersk prest og leder i avholdsbevegelsen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født på prestegården Todnes på Sandur som sønn av sogneprest Hans Jørgen Jacob Sørensen og hustru Dorthea Mundine Schow. Farfaren Søren Sørensen var sogneprest på Norðoyar og herredsprost på Færøyene.[1][2][3]

Han tok studentereksamen ved katedralskolen i Ribe i 1868 og teologisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1874. Senere det året giftet han seg med Anna Caroline Frederikke Louise Thorstenson, datter av kaptein og intendant Johan Ludvig Julius Thorstenson og hustru Frederikke Juliane Adamine Feddersen. De fikk en datter, Frederikke (Fritze) Dorothea, som ble gift med Axel Johannes Bartholdy-Møller, sogneprest i Brabrand.[1]

Sørensen fikk sitt første prestekall i 1874 og kunne vende tilbake til Færøyene, hvor han tiltrådte året etter som sogneprest på Norðurstreymoy. I 1878 overtok han etter V.U. Hammershaimb som sogneprest på Eysturoy med bolig på prestegården på Nes, og samme år også som prost på Færøyene.[1][2][3][4] I kraft av embedet som prost var Sørensen også selvskrevent medlem av det færøyske Lagtinget fra 1878 til 1884.[5] I 1878 skrev han noen artikler i Dimmalætting om færøyingenes drikkfeldighet, og det året gikk Sørensen og distriktslege Emil Hoff sammen om å stifte Thorshavns Afholdsforening.[1][2]

Fra 1884 til 1920 var Sørensen sogneprest i Skanderborg. I 1885 ble han også innvalgt i hovedstyret i Danmarks Totalafholdsforening, hvor han var nestformann frem til 1911.[2] Han satt i Danmarks første edruelighetskommisjon av 1903 og ble en pådriver for behandling og hjelp for alkoholikere. Han var «avholdssakens talsmann ved mange store kirkelige møter, og skrev og en mengde artikler og avhandlinger og alkoholspørsmålet».[1]

Etter at han gikk av med pensjon i 1920, flyttet Sørensen med hustruen til København, hvor hun døde i 1924 og han i 1929. Han ble begravet på Garnisons kirkegård.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sørensen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1900 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1905.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Hansen, Adolph. «Th. Sørensen». Dansk Biografisk Leksikon (dansk). denstoredanske.dk. Besøkt 27. september 2018. 
  2. ^ a b c d e Groshennig, Max og Hauch-Fausbøll, Theodor (1932). Danmarks Præstehistorie 1884–1911 (PDF). 2. København: Dansk Genealogisk Institut. s. 103–104. Arkivert fra originalen (PDF) 9. mars 2017. 
  3. ^ a b Nielsen, Carl Frederik (1879). «Færøernes geistlige Stat eller Geistlighedens Personalhistorie i Færøernes Provstie». I Wiberg, Sofus Wilhelm. Supplement til personalhistoriske, statistiske og genealogiske Bidrag til en almindelig dansk Præstehistorie (dansk). Faaborg: L.B. Deichmann. s. 22–27. 
  4. ^ Elvius, Sophus (1885–1887). Danmarks Præstehistorie i Aarene 1869–1884 (PDF). København: Emil Bergmanns Forlag. s. 443. Arkivert fra originalen (PDF) 23. august 2018. 
  5. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 353. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.