Emanuel Minos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emanuel Minos
29866 Emanuel Minos.jpg
Emanuel Minos i 1968.
Født11. juni 1925Rediger på Wikidata
Den demokratiske republikken KongoRediger på Wikidata
Død15. november 2014Rediger på Wikidata (89 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved University of OxfordRediger på Wikidata
Beskjeftigelse TeologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata


Emanuel Tollefsen-Minos (født 11. juni 1925 i Luvungi[1] i Belgisk Kongo, nå DR Kongo, død 15. november 2014 i Oslo)[2] var en norsk teolog og forkynner tilknyttet den norske pinsebevegelsen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans far var gresk, hans mor av egyptisk opprinnelse. Han ble som liten adoptert av den norske misjonærfamilien Gunnerius Tollefsen, og han kom til Norge i 1930, som et av de første adoptivbarn, fra et land utenfor Norden. Minos hadde sin frelsesopplevelse allerede som fireåring og begynte å preke i Dals-Ed i Sverige ved femårsalderen.[3] Da han var sju år hadde han lest hele Bibelen.[4]

Minos studerte arkeologi og teologi i Oxford (Regents Park College) fra 1958.[4][5][6] Han fikk teologisk doktorgrad ved Clarksville School of Theology i Tennessee i USA.[7]

Hele livet var han en aktiv predikant, særlig i pinsebevegelsen. Han virket særlig i Norge og Sverige. Han har blitt omtalt som «Nordens Billy Graham»,[8] og omtales som høyt verdsatt.[9] Minos markerte seg også som abortmotstander.[10]

Profetier[rediger | rediger kilde]

Minos trodde på profetiske syn og budskap. Dette var ofte tema i hans forkynnelse. Selv hevder Minos å ha fått flere profetier.[11]

Den kanskje mest kjente profetien Minos har formidlet, er en han skrev ned, og som ble gitt ham av en eldre kvinne fra Valdres.[12][13] Minos er videre kjent for sin profeti om jernmalmen som kommer tilbake i form av krigsskip og skyter byen i biter. Denne profetien påsto han ble gitt ham mens han var en ung gutt, antageligvis i 1937. Byen var Narvik.[14]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Minos ble tildelt Nordstjerneordenen i 1995 av den svenske kongen «for sitt kristne, kulturelle og samfunnsmessige engasjement i Sverige.»[15][16]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Av Minos

Om Minos

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsannonse, Aftenposten, 26. november 2014, s. 29.
  2. ^ Vårt Land: Flere hundre tok avskjed med Minos, 29. november 2014, s. 12.
  3. ^ Aftenposten (nekrolog) 18. november 2014 s. 28.
  4. ^ a b Hagen 1996
  5. ^ Stavanger Aftenblad (nekrolog), 18. november 2014, s.11.
  6. ^ VG 23. desember 2001.
  7. ^ «Ansikt til ansikt med evigheten», Dagen, 17. november 2014, s. 6–7.
  8. ^ VG 23. desember 2001 s. 36.
  9. ^ Finn Jarle Sæle og Bjarte Ystebø - En Guds mann for Norden - www.idag.no Norge IDAG (besøkt 28. desember 2009) Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
  10. ^ Aftenposten (Aften): "Ja til livet"aksjon i mai: Ny iver blant abortmotstandere. 21. mars 1986 s. 7.
  11. ^ Nøkternt men alvorlig budskap fra Emanuel Minos; troensbevis.no, 20.12.2012
  12. ^ Valdres profetien
  13. ^ Dagen, 18. november 2014 s. 14.
  14. ^ Malmen som blev krigsskepp och kanoner
  15. ^ Göteborgs-Posten, 31. august 1995, s. 19.
  16. ^ Agderposten 22. november 2014 s. 53.