Ellen Gulbranson
Ellen Gulbranson | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1863[1][2][3][4] Stockholm | ||
Død | 2. jan. 1947[3] (83 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Operasanger, musikkpedagog | ||
Utdannet ved | Kungliga Musikhögskolan | ||
Nasjonalitet | Sverige Norge | ||
Gravlagt | Oslo | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Sopran | ||
Aktive år | 1889–1915 | ||
Ellen Maria Elizabeth Nordgren Gulbranson (født Ellen Norgren 8. mars 1863 i Stockholm, død 2. januar 1947 i Oslo) var en svensk-norsk operasangerinne (mezzosopran)[5], og en ledende figur innen den andre generasjonen sangere i Bayreuth.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ellen Gulbranson studerte ved Kungliga Musikhögskolan med Julius Gunther og fra 1883 med Ellen Kenneth og Mathilde Marchesi i Paris. Senere studerte hun også med Marchesis datter Blanche, som omskapte Gulbransons stemme fra mezzosopran til dramatisk sopran.
Sangerinne
[rediger | rediger kilde]Gulbransons operadebut skjedde i Stockholm 1889 som Amneri. Hun møtte Edvard Grieg i 1888 og ble en av hans og Nina Griegs favoritter. Etter en konsert i Wien 1896 ble også Johannes Brahms oppmerksom på henne.[6]
Hun giftet seg med den musikkinteresserte norske marineløytnanten Hans Petter Jørgen Francis Gulbranson, barnebarn av Hans Gulbranson i 1890 og ble norsk statsborger. Ekteparet bosatte seg på Haug gård i Bærum, og på Lysaker i 1893. De fikk tre døtre.
Hjulpet av Johan Svendsen ble hun en av sin tids ledende Wagner-sangere. Mellom 1896 og 1914[7] var Gulbranson blant de ledende kreftene i Bayreuth-festspillene[8], der hun hovedsakelig opptrådte som Brünnhilde i Der Ring des Nibelungen.
Hun spilte inn noen få akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen AS.
Hun trakk seg tilbake i 1915 og ble en høyt ansett pedagog[5]. Kaja Norena var den mest kjente av hennes elever.
Hun døde i en alder av 83 år.[9]
Utmerkelser og æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]- Kongens fortjenstmedalje i gull i 1911
- «Grossherrzogliche Sächsische Kammersängerin» (Sachsen-Weimar)[10]
- Kong Christian IX av Danmarks «Fortjenstmedalje i Guld til at bære i Dannebrogs Baand»[11]
- Den badenske «Goldene Medaille für Kunst und Wissenschaft»[12]
- «Pro Literis et Artibus» (Sverige)[13]
- «Utenlandsk medlem af Kgl. Musikaliska Akademien» (Sverige)[14]
I tillegg til ordener og hederstitler mottok Ellen Gulbranson også smykker fra blant andre keiser Wilhelm II, det danske kongehuset og dronning Maud som påskjønnelse for sin sang.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musikverkets auktoritetsdatabas, calmview.musikverk.se, utgitt 6. oktober 2017, besøkt 6. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1233652, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som Eren Guruburanson, SELIBR 351795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (no) «Ellen Gulbranson» i Store norske leksikon, besøkt 28. oktober2009
- ^ Utdypningsartikkel på SNL, besøkt 28. oktober2009
- ^ Nordmenn i Bayreuth på Wagneropera.no Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine., besøkt 28. oktober2009
- ^ Ellen Gulbranson på Wagneropera.no, besøkt 28. oktober2009
- ^ «Ellen Gulbranson». www.wagneropera.no.
- ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.
- ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.
- ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.
- ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.
- ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.
- ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ellen Gulbranson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ellen Gulbranson på Discogs
- (en) Ellen Gulbranson på MusicBrainz
- (en) Ellen Gulbranson på Spotify