Ellen Gulbranson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ellen Gulbranson
Ellen-gulbranson-brunhilde.jpg
Ellen Gulbranson som Brünnhilde med hest
Født Ellen Norgren
8. mars 1863
Død 2. januar 1947 (83 år)
Alma mater Kungliga Musikhögskolan
Yrke Operasanger
Nasjonalitet NorgeSverigenorsk-svensk
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje
Kallenavn Ellen Maria Elizabeth Nordgren Gulbranson
Sjanger Opera
Instrument Sang
Stemmetype Mezzosopran
Aktive år 18891915

Den norske operasangerinnen Ellen Gulbranson (1863-1947).

Ellen Maria Elizabeth Nordgren Gulbranson (født Ellen Norgren den 8. mars 1863 i Stockholm, død 2. januar 1947 i Oslo) var en svensk-norsk operasangerinne (mezzosopran)[1], og en ledende figur innen den andre generasjonen sangere i Bayreuth.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ellen Gulbranson studerte ved Kungliga Musikhögskolan med Julius Gunther og fra 1883 med Ellen Kenneth og Mathilde Marchesi i Paris. Senere studerte hun også med Marchesis datter Blanche, som omskapte Gulbransons stemme fra mezzosopran til dramatisk sopran.

Sangerinne[rediger | rediger kilde]

Gulbransons operadebut skjedde i Stockholm 1889 som Amneri. Hun møtte Edvard Grieg i 1888 og ble en av hans og Nina Griegs favoritter. Etter en konsert i Wien 1896 ble også Johannes Brahms oppmerksom på henne.[2]

Hun giftet seg med den musikkinteresserte norske marineløytnanten Hans Gulbranson i 1890 og ble norsk statsborger. De bosatte seg på Haug gård i Bærum, og på Lysaker i 1893. De fikk tre døtre.

Hjulpet av Johan Svendsen ble hun en av sin tids ledende Wagner-sangere. Mellom 1896 og 1914[3] var Gulbranson blant de ledende kreftene i Bayreuth-festspillene[4], der hun hovedsakelig opptrådte som Brünnhilde i Der Ring des Nibelungen.

Hun spilte inn noen få akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen AS.

Hun trakk seg tilbake i 1915 og ble en høyt ansett pedagog[1]. Kaja Norena var den mest kjente av hennes elever.

Hun døde i en alder av 83 år.[5]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Kongens fortjenstmedalje i gull i 1911
  • «Grossherrzogliche Sächsische Kammersängerin» (Sachsen-Weimar)[6]
  • Kong Christian IX av Danmarks «Fortjenstmedalje i Guld til at bære i Dannebrogs Baand»[7]
  • Den badenske «Goldene Medaille für Kunst und Wissenschaft»[8]
  • «Pro Literis et Artibus» (Sverige)[9]
  • «Utenlandsk medlem af Kgl. Musikaliska Akademien» (Sverige)[10]

I tillegg til ordener og hederstitler mottok Ellen Gulbranson også smykker fra blant andre keiser Wilhelm II, det danske kongehuset og dronning Maud som påskjønnelse for sin sang.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ellen Gulbranson i Store norske leksikon, besøkt 28. oktober2009
  2. ^ Utdypningsartikkel på SNL, besøkt 28. oktober2009
  3. ^ Nordmenn i Bayreuth på Wagneropera.no, besøkt 28. oktober2009
  4. ^ Ellen Gulbranson på Wagneropera.no, besøkt 28. oktober2009
  5. ^ «Ellen Gulbranson». www.wagneropera.no. 
  6. ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148. 
  7. ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148. 
  8. ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148. 
  9. ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148. 
  10. ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148. 
  11. ^ Elsta, Fanny (1950). Boken om Ellen Gulbranson. Oslo: Cammermeyer. s. 148.