Elizabeth Tilney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elizabeth Tilney, grevinne av Surrey (født før 1445, død 4. april 1497) var den første hustruen til Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk, og mor til Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk. Gjennom hennes datter Elisabeth ble hun på morsiden bestemor til Anne Boleyn, og gjennom sin sønn Edmund ble hun farsiden bestemor til Katarina Howard; begge dronninggemaler av kong Henrik VIII av England. Elisabeths oldebarn ble dronning Elisabeth I av England.

Familie[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Barnet hvor Elizabeths første ektemann sir Humphrey Bourchier ble drept.

Elizabeth ble født ved godset Ashwellthorpe Manor i Norfolk, en gang før 1445. Hun var datter og arving av sir Frederick Tilney, av Ashwellthorpe i Norfolk, og Boston i Lincolnshire, med hans hustru Elizabeth Cheney, av Fen Ditton, Cambridgeshire.[1]

Hennes far døde da hun var et lite barn. Kort tid før 1. desember 1446 giftet Elizabeths mor seg med hennes andre ektemann,[2] sir John Say av Broxbourne, ordstyrer av underhuset, og med ham fikk hun tre sønner, William Say, som ble gift med Elizabeth Fray, Thomas Say, og Leonard Say, som senere ble en prest; og fire døtre som overlevde, Anne Say, som giftet seg med Henry Wentworth, Mary Say, hustru av sir Philip Calthorpe, Elizabeth Say, hustru av Thomas Sampson, pg Katherine Say, gift med Thomas Bassingbourne.[3] En femte datter, hvis navn ikke er kjent, døde som barn. Dronniggemal Jane Seymour nedstammet fra Margaret Wentworth, datter av Henry Wentworth og Anne Saye.

Elizabeths besteforeldre på farsiden var sir Philip Tilney pg Isabel Thorpe. Hennes besteforeldre på morsiden var sir Laurence Cheney av Fen Ditton pg Elizabeth Cockayne, enke av sir Philip Butler. Elizabeth Cockayne var dater av sir John Cockayne, Chief Baron of the Exchequer (skattkammeret) og Ida de Grey. Ida var en datter av lord ved den waliske grensen (Marcher Lord), Reginald Grey, 2. baron Grey de Ruthyn og Eleanor Le Strange av Blackmere.[4] Gjennom hennes mor var Ida en direkte etterkommer av den walisiske prinsen Gruffydd II ap Madog, herre av Dinas Bran og hans hustru Emma de Audley.

Elizabeth var medarving av godsene i Fisherwick og Shelfield i Walsall, Staffordshire ved å nedstamme fra Roger Hilary, justitiarius av sivile søksmål, som hadde dødd i 1356.[5]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Rundt 1466 giftet Elizabeth seg med sin første ektemann, sir Humphrey Bourchier, sønn av John Bourchier, 1. lord Berners og Margery Berners. Ekteskapet produserte en sønn, John Bourchier, 2. lord Berners, og to døtre. Sir Humphrey ble drept i slaget ved Barnet den 14. april 1471 kjempende på side med Huset York.[6]

Elizabeth giftet seg med sin andre ektemann, Thomas Howard, den 30. april 1472.[7] Hans far John Howard, 1. hertug av Norfolk ble drept i slaget ved Bosworth mens han kjempet for sin konge Rikard III som også var hans nære venn og ridder.[8] Thomas, som hadde ble kreert jarl av Surrey den 28. juni 1483, ble såret i slaget og satt fengslet i flere år, og hans rett til hertugdømmet Norfolk ble tatt fra ham. Han fikk ikke tittelen igjen før i 1514. Etter at hans jarldømme og eiendommer ble gitt tilbake til ham fortsatt han i tjeneste for Tudorkongen Henrik VII.

Ekteskapet produserte ni barn, inkludert Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, Elizabeth Howard, mor til Anne Boleyn, og lord Edmund Howard, far av Katerine Howard.

Anne Boleyn, barnebarn av Elizabeth Tilney ved hennes andre ektemann, Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk

Elizabeths barn[rediger | rediger kilde]

  1. John Bourchier, 2. lord Berners (1467–1523), gift først med Katherine Howard, som han hadde avkom med; gift andre gang med Elizabeth Bacon, som han også hadde avkom med.
  2. Anne Bourchier (1470- 29. september 1530), gift med Thomas Fiennes, 2. baron Dacre of the South, som hun hadde avkom med.
  3. Margaret Bourchier (død 1552), gift første med sir Thomas Bryan, som hun hadde avkom med; gift andre gang med David Zouche; gift for tredje gang med John Sands. Det er ikke nedtegnet at hun hadde ytterligere barn med sine siste to ektemenn.
  4. Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk (1473- 25. august 1554), gift med Elizabeth Stafford, som han hadde avkom med, inkludert Henry Howard, jarl av Surrey.
  5. Admiral sir Edward Howard, Lord High Admiral av England (1476/77- 25. april 1513), gift først med Elizabeth Stapleton, og deretter med Alice Lovell. Han døde til sjøs etter et angrep på franske skip. Han hadde to sønner utenfor ekteskap.
  6. Edmund Howard (1479–1539), gift med Joyce Culpeper. Dronninggemal Katarina Howard var en av hans barn.
  7. Elizabeth Howard (1480- 3. april 1538), gift med Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire. De var foreldre til dronninggemal Anne Boleyn, Mary Boleyn, og George Boleyn.
  8. Muriel Howard, gift med John Grey, 2. vicomte Lisle.
  9. Henry Howard
  10. Richard Howard
  11. Sir John Howard
  12. Charles Howard

Hennes barnebarn av hunkjønn omfattet ikke bare Katarina Howard og Anne Boleyn, men også tre av Henrik VIIIs elskerinner, Elizabeth Carew, Mary Boleyn og, ble det sagt, Mary Howard, hertuginne av Richmond og Somerset.[9] I løpet av regimet til Henrik VIII ble familien Howard ledet av Elizabeths sønn, den 3. hertug av Norfolk, som ble den fremste familien i England.

Død[rediger | rediger kilde]

Elizabeth Tilney døde den 4. april 1497. Hun holdt aldri tittelen av hertuginne av Norfolk. Fire måneder etter Elizabeths død giftet Thomas Howard seg for andre gang med hennes kusine, Agnes Tilney. Med Agnes fikk han ytterligere åtte barn.

I litteraturen[rediger | rediger kilde]

En fiktiv omtale av Elizabeth Tilneys liv ble skrevet av Juliet Dymoke i The Sun in Splendour som avbildet Elizabeth, kjent som «Bess», ved hoffet til kong Edvard IV av England. Det er en meget romantisert fortelling og kan ikke bli betraktet som biografisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cokayne, G. E.: The Complete Peerage
  2. ^ www.Tudorplace.com.ar/Cheney
  3. ^ John Smith Roskell, Parliament and Politics in Late Medieval England, Bind 2, s.170.
  4. ^ Ida Ashworth Taylor, Lady Jane Grey and Her Times, s.8.
  5. ^ Richardson, Douglas; Everingham, Kimball G.: Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, sidene 123-124
  6. ^ The Complete Peerage
  7. ^ Cawley, Charles: Medieval Lands, Dukes of Norfolk (Howard)
  8. ^ Kendall, Paul Murray: Richard The Third, sidene 193-196
  9. ^ Hart, Kelly: The Mistresses of Henry VIII, 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cokayne, G. E.: The Complete Peerage of England, Scotland, Ireland, Great Britain, the United Kingdom, Extant, Extinct or Dormant, new ed. . Alan Sutton Publishing
  • Weir, Alison: The Six Wives of Henry VIII, Ballantine Books, New York 1991 ISBN 0-345-38072-X
  • Kendall, Paul Murray: Richard The Third, George Allen and Unwin LTD, London 1953
  • Richardson, Douglas; Everingham, Kimball G.: Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, sidene. 123-124
  • Cawley, Charles: Medieval Lands, Dukes of Norfolk (Howard)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]