Jarl av Surrey

Jarl av Surrey var en engelsk adelstittel som først ble opprettet i 1088 for William de Warenne. Kanskje fordi han lite eiendom i Surrey ble jarldømmet ofte til vanlig kalt kun for Warenne. Dette navnet kom fra navnet på familiens eiendom i Normandie hvor slektsfestning Bellencombre sto.

Tittelen ble holdt av William de Warennes sønn og sønnesønn som begge også het det samme før tittelen gikk til ektemennene til Isabella de Warenne, datter av den tredje William de Warenne. Den første av disse var William av Blois, sønn av kong Stefan, og den andre var Hamelin, halvbror av kong Henrik II. Den siste tok de Warenne som etternavn, og en sønn, sønnesønn, og barnebarns sønn etter Hemelin og Isabella holdt i rekkefølge jarldømmet.

Da den mannlige delen av den andre de Warren-linja døde ut i 1347 gikk jarldømmet over til Richard FitzAlen, 10. jarl av Arundel, som var en nevø av den siste de Warenne-jarlen, skjønt han kunne ikke overta tittelen før etter at enken til den foregående jarlen døde i 1351. Den ble deretter holdt av hans sønn til tittelen ble forspilt ved dennes henrettelse i 1397.

John Holland, som var en sønnesønn av den første FitzAlan, jarl av Surrey, fikk deretter opprettet tittelen hertug av Surrey. Han holdt tittelen i to år før han ble strippet for tittelen av kong Henrik IV av England og jarldømmet ble deretter gjenopprettet og gitt tilbake til familien Fitzalan. Denne jarlen døde i 1415 uten en mannlig arving og jarldømmet ble deretter enten nedlagt eller satt i bero (forskerne er uenige om dette), mens jarldømmet Arundel ble gitt videre til slektninger som ikke nedstammet fra de Warenne-familien.

Jarldømmet Surrey ble deretter gjenopprettet for Thomas Howard som senere ble hertug av Norfolk, og tittelen har blitt holdt av hans familie siden, unntatt ved noen avbrudd da titlene ble nedlagt, men senere gjenopprettet. Den 4. jarl av denne dannelsen arvet også jarldømmet Arundel og således atter slo sammen de to jarldømmene.