Elias Figenschou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elias Figenschou
Født1600Rediger på Wikidata
København[1]
Dødca. 1661Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Elias Figenschous portrett av Erik Iversen Nordal, prest i Leikanger prestegjeld fra 1618 til 1658, og stamfar til Legangerslekten.
Halsnøy kloster ved Bergen. Olje på lerret. Maleriet befinner seg i Skoklosters slott i Sverige.
Jens Samuelsen Bugge og Christine Dorothea Skjelderup malt av Elias Fiigenschoug i 1661. Maleri fra Leikanger kirke

Elias (Hansen) Figenschou (født ca. 1600, død ca. 1661[note 1][2][3][4]) også stavet Figenschoug, Fiigenschoug, Figenschou, Figenschau og Fiigenschow, var en av Norges fremste barokkmalere på 1600-tallet.

Det antas at han har gått i lære i Amsterdam, hvor han har hatt forbindelse med andre kunstmalere.[2] Hans arbeider har flamsk påvirkning, med direkte «lån» fra Rubens slik det kommer til uttrykk blant annet i Figenschous altertavle i Voss kirke. Han har malt en rekke presteportretter, portrettmedaljonger av tyske kjøpmenn og epitafier.

Figenschou kom til Bergen og er oppført i Skattemanntallet der fra 1645. I 1652 ble han omtalt han som «Kontrefejeren i Bergen, Elias Fugelschoug».[3] Det hersker allikevel usikkerhet med hensyn til når han kom til Norge, han kan ha virket i Bergen allerede fra rundt 1630.[4]

Figenschougs presteportretter omfatter blant annet ekteparet Miltzow fra 1633 og portrettene av sogneprest Erik Nordal i Leikanger prestegjeld og hans andre ektefelle Lene Splidsdatter, de siste to fra 1641. Maleriene av Nordal og ektefellen henger i Leikanger kirke i Leikanger.[5]

I tillegg til portretter utførte han religiøse motiver, både epitafier og malerier til altertavler. Han malte også Norges første kjente landskapsmaleri, av Halsnøy kloster i 1656, dette tilhører Skoklosters slott utenfor Stockholm og har muligens kommet dit som krigsbytte. Samme år malte han et portrett av Christian IV av Danmark og Norge på likstrå, det er sannsynligvis en kopi etter Berent Hilwaertz.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Figenschous foreldre var antagelig kongelig hoffsalmaker Hans Fiigenschouch fra København og Katharina fra Hindelang. Han giftet seg med datteren til fogden i Salten, Anna Christensdatter Bloch.[3]

Elias Figenschou og Anna Christensdatter Bloch har en stor etterslekt i Norge. Michael Håkon Holmboe er direkte etterkommer av Elias Figenschou.[trenger referanse]

Verk[rediger | rediger kilde]

Portretter og epitafier[rediger | rediger kilde]

  • Volcker-epitafiet, fra 1640, tidligere i Mariakirken i Bergen, nå Historisk Museum, Universitetet i Bergen
  • Erik Nordal og Lene Splidsdatter, 1641, Leikanger kirke, Leikanger
  • Epitafium over Johan Mestmacher, 1643, Mariakirken, Bergen
  • Epitafium over Hans Bonhoff, 1643, Mariakirken, Bergen
  • Ove Jensen og Karen Mauritsdatter Bosted, 1643, Stranges Stiftelse, Fortidsminneforeningen i Bergen
  • Peder Gjeblesen, Bendix Friis og Absalon Jørgensen Beyer, gruppeportrett med hustruer og barn, ca. 1647, Innvik kirke, Stryn
  • Epitafium over Thomas Samuelsen Uro med familie, ca. 1650, Ulvik kirke, Ulvik
  • Jens Christian Bloch og Maren Hansdatter Blix, 1650-årene, Hadsel kirke, Hadsel
  • Hans Samuelsen Schreuder og Otto Hansen Schreuder, 1657, tidligere i Stadsbygd kirke, Rissa, returnert til Bergen domkirke i 1945, senere ikke gjenfunnet
  • Christian 4 på likstrå, 1656, Bergen Kunstmuseum

Alterbilder[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Verklisten er basert på Norsk biografisk leksikon

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ År for fødsel og død er omtrentelige, Norsk kunstnerleksikon skriver at han var født i 1600 og døde i 1661, Norsk biografisk leksikon oppgir at han var født i begynnelsen av 1600-tallet og død senest 1661. Kildene som er benyttet er heller ikke samstemte med hensyn til hvor han var født, hverken Norsk kunstnerleksikon eller Norsk biografisk leksikon nevner fødested, men i Store norske leksikon skriver Frode Ernst Haverkamp at han muligens var født i København.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 21. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Sigrid Christie. «Elias Fiigenschoug». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 11. april 2015. 
  3. ^ a b c Sigmund Christensen. «Elias Fiigenschoug». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 11. april 2015. 
  4. ^ a b Frode Ernst Haverkamp. «Elias Fiigenschoug». Store norske leksikon. Besøkt 11. april 2015. 
  5. ^ Hermund Kleppa. «Prestesteinen i Leikanger». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Arkivert fra originalen 14. april 2015. Besøkt 11. april 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]