Elfriede Lohse-Wächtler

Elfriede Lohse-Wächtler
Portrettert foran kakkelovnen (ca. 1928)
Født		Elfriede Wächtler 4. des. 1899 Dresden
Død		31. juli 1940 (40 år) Pirna
Beskjeftigelse		Kunstmaler, kunstner, grafiker
Ektefelle		Kurt Lohse (1921–)
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Tyskland
Elfriede Lohse-Wächtler på Commons

Elfriede Lohse-Wächtler: Selbstportrait (ca. 1930); Olje på papp 43,0 × 45,0 cm

Elfriede Lohse-Wächtler (født 4. desember 1899 i Löbtau som Anna Frieda Wächtler, død 31. juli 1940 i Pirna) var en tysk maler som regnes til avantgarden. Hun ble gasset i hjel som del av det nazistiske eutanasiprogrammet kalt Aktion T4 i helse- og pleieanstalten Pirna-Sonnenstein, som ble brukt til slike formål fra 1940. Stedet er nå blitt minnesmerke, der blant annet hennes skjebne og verk er en del av utstillingen.

Liv og arbeide

Hun vokste opp i en borgerlig familie, der foreldrene først ble gift etter at hennes mor var blitt gravid. Dette på grunn av konfesjonelle forhindringer. Hun ble evangelisk døpt og hadde en tolv år yngre bror Hubert som døde i 1988. Siden foreldrene viste lite forståelse for hennes kunstneriske ambisjoner dro hun hjemmefra som 16-åring, og tok fortløpende opplæring ved forskjellige klasser ved kunsthåndverkskolen i Dresden fra 1915 av. Hun fulgte også tegne- og malekursene ved kunstakademiet. Hun sluttet seg til «Dresdener sesessjon gruppe 1919» og derigjennom ble hun kjent med Otto Dix, Otto Griebel og Conrad Felixmüller. Hun fikk leie seg inn i sistnevntes atelier, som var rimelig nært til sentrum og livnærte seg med batikkarbeider, postkort og illustrasjonsarbeider.

Hun giftet seg med operasangeren Kurt Lohse (juni 1921) som var flinkere til å bruke penger enn til å hjelpe til med å tjene dem. Da paret tok ut separasjon (ble gjenforent og separert flere ganger), var hun fattig, og forble det resten av livet, tross suksess som kunstner. Lohse flyttet til Hamburg, der han ble alvorlig syk. Elfriede flyttet etter for å pleie ham (1925). Da han fikk seg en ny elskerinne, fikk hun et nervøst sammenbrudd og ble innlagt på et nervesanatorium i 1929. Der fikk hun restituert seg med faste måltider og hvile. Mens hun var der laget hun en serie portretter av medpasientene. Serien, som besto av nesten 60 bilder i ulike medier, kalt «Die Friedrichsberger Köpfe» (Friedrichsberg-portrettene eller hodene) ga henne god omtale hos kunstkritikerne.. Hun laget i tiden etter utskrivingen mange bilder fra havnemiljøet og menneskene i det.

Selv med kunstnerisk suksess og en del salg, forble økonomien så dårlig, at hun flyttet hjem til foreldrene i 1931. Der ble det så konfliktfylt med en datter som stadig trengte penger, og ble psykisk sykere igjen, at faren fikk henne innlagt på nerveklinikk igjen, denne gang på et statlig sykehus i Arnsdorf, nær Dresden. Mellom 1932 og 1935 skapte hun igjen bilder. Hun fikk diagnosen schizofreni i 1935, ektefellen tok ut skilsmisse på grunn av diagnosen og hun ble også tvangssterilisert slik nazimyndighetene foreskrev. Det resulterte i at der ikke ble laget mere kunst fra hennes hånd.

Hun ble overført til Pirna-Sonnenstein-anstalten i 1940 og ble avlivet med gass noe senere på året. Den offisielle diagnosen var «Lungebetennelse med hjertemuskelsvekkelse». I alt 13 720 hovedsakelig uhelbredelige sinnssyke og evnesvake ble gasset i tiden 1940 - 1941 i denne institusjonen.

Beslag av nazistene

Freie Universität Berlin har registrert 9 verker som beslaglagt. Bare ett er nå med bilde av verket, en akvarell avbildet i sort-hvitt.