Hopp til innhold

Elektrolytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En elektrolytt er et stoff som inneholder atomer som foreligger i ionbindinger. Disse er sammensatt av positive (kationer) eller negative (anioner) ladninger,[1][2] og som derfor er elektrisk ledende i vannbaserte løsninger. Ioner er her ladningsbærerne hvor det i metaller er frie elektroner som bærer ladningene. Elektrolytter i vannbaserte løsninger, er dissosierte ioner fra et faststoff og som er pakket in i en "hydrat emballasje" (engelsk: solvent shell) og derfor kalles ioniske løsninger. Andre elektrolytter oppstår ved smelting av stoffer, faststoff-elektrolytter. Eksempler på ioniske løsninger er alle salter løst i vann (feks. Magnesiumcarbonat, Natriumklorid,...) eller syrer (oksonium ion/-er og syre anion/-er) og baser (ofte hydroxy anion/-er og metall ion/-er) i en vannbasert løsning.

Elektrolytter er viktige for mange av kroppens funksjoner, der de er med på alt fra osmotisk trykk i celler, væskebalanse, nerveimpuls-"videreledning" og ione pumper ved celler, blodtrykket og mye mer. Elektrolyttbalansen i kroppen utgjøres hovedsakelig av Na+ (natrium), K+ (kalium), Cl- (klor), HCO3- (hydrogenkarbonat), Ca2+ (kalsium), Mg2+ (magnesium), ulike negativt ladde proteiner og residualanioner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brandt, Tor (1998). Kjemi. [Oslo]: Aschehoug. s. 87,218. ISBN 8203322379. 
  2. ^ Hauge, Anton: elektrolytter - fysiologi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2020 fra https://sml.snl.no/elektrolytter_-_fysiologi

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]