Elbuss

Kinesiskbygd BYD K9 batterielektrisk buss i Shenzhen, 2012.

Elbuss er en forkortelse for elektrisk buss, det vil si et busskjøretøy med strømdrift. Det finnes forskjellige drivealternativer basert på enten eksterne eller interne elektrisitet, men to hovedtyper er mest utbredt; trolleybussen med eksterne elektrisitet fra strømførende kontaktledninger man kobler seg på med strømavtagere og batteribussen med interne elektrisitet fra batterier bygd inn i busskjøretøyet.

I nyere tid har trolleybussen tapte terrenget mot den batterielektriske bussen etter hvert som bedre batteriteknologi med større kapasitet, kortere opplading og større driftsøkonomiske fordeler oppsto i det tjueførste århundret. Buss med alternative drivsystemer har også blitt utviklet fram, blant annet solcellebuss med solcelledrift for eksempel. Det finnes meget forskjellige ladesystemer og motoralternativer uansett om det er en trolleybuss eller batteribuss siden slutten på 1800-tallet, som vedvarer i dag (august 2020) mellom de mange bussprodusentene som den kinesiske BYD (Build Your Dreams).

Elbuss i Norge

Norge har hatt elbuss fra meget gammelt av, ettersom den første elbussen var en trolleybuss bygd av den tyske Max Schiemann & Co for Drammens Elektriske Bane i Drammen som del av en serie på fire busser i 1909. Den var den første av 182 trolley- og duobusser fram til 1994, de fleste bygd helt eller delvis i Norge, for tjeneste i Drammen, Oslo, Stavanger og Bergen. Den første ordinære batterielektriske bussen kom til Norge i april 2015, da to busser ble satt i trafikk mellom Stavanger og Sandnes, men det første batterielektriske passasjerkjøretøyet kom allerede til Norge i 1903. Det var en Lohner-Porsche fra april 1903 bygd av Ferdinand Porsche, ment for reklamering og personkjørsel med opptil seks mennesker om bord. Dette kjøretøyet som i ettertiden defineres som taxi, er bevart på Norsk teknisk museum.

Fram til 2015 hadde den batterielektriske bussen - med unntak av trolleybusslinjen i Bergen som pr 2021 er blitt ytterligere forlenget - en omflakkende historie i Norge. Elbil AS i Førde, Sogn, hadde i 1968-72 på eget initiativ prøvd å utvikle batterielektriske kjøretøyer, og i slutten utviklet, bygd og levert tre prototypekjøretøyer som «kassevogner» til Postverket i Oslo. Disse skulle danne basis for «minibusser» med strømdrift man håpet å sette i produksjon. Men firmaet gikk konkurs, så de tre kassevognene forble på utprøvningsstadiet. Konstruksjonsmessig sett var de tre kjøretøyer minibusskjøretøyer. Etter hvert som trolleybusslinjer er blitt nedlagt, slik at bare Bergen har beholdt trolleybusser (linje 6, tidligere linje 2), er begrepet «elbuss» mer og mer blitt brukt om den batterielektriske bussen som forkortes til «batteribuss».

Det finnes hybridløsninger som kan kombinere strømdrift med forbrenningsdrift, blant annet duobuss og hybridbuss. Det finnes også eksempler hvor strømproduksjon er ment for sekundære tjenester som klimaanlegg og belysning, der det monteres solcellepaneler på busskjøretøyer som bevitnet i Ringerike i 2018.

Rundt 400 elbusser kjører for Ruter i Oslo. Ytterligere 76 skulle blitt levert i desember 2023, men de er forsinket og vil leveres vår/sommer 2024.

Galleri

• 
  Nr. 2 av Schiemann trolleybuss for Drammen Elektriske Bane, 1910
• 
  Neoplan Trolleybuss i Bergen, 2007
• 
  BYD K11U ebus-18 leddbuss for Nobina, Oslo 2019
• 
  Gyrobuss G3 i Antwerpen
• 
  Solcellebuss Solar Buzz i New Mexico, 2017

Busstypene

• Trolleybuss
• Batteribuss
• Gyrobuss

Se også

• Elfly
• Elbåt
• Elbil

Litteratur

• Aspenberg, Nils Carl: Trolleybussene i Norge, Baneforlaget 1996, ISBN 82-91448-16-7
• Arne Asphjell, Øystein Asphjell, Hans Håvard Kvisle; Elbil på norsk Transnova 2013, ISBN 978-82-7704-142-1

Eksterne lenker

• Samlingsside for elbuss i Teknisk Ukeblad

Autoritetsdata