Eksplosjonen på nitroglyserinfabrikken ved Lysaker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eksplosjonen på nitroglyserinfabrikken ved Lysaker skjedde ca. klokka 8 den 24. april 1874. Én person omkom i ulykken.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nitroglyserinfabrikken ble etablert av Nitroglycerin Compagniet i 1865[1] og lå ved Fåbro, på en parsell av gården Sollerud i Aker kommune, nå en del av Oslo, like ved Lysaker i Bærum. Tomten der fabrikken lå var også kjent under navnet «Spigerverket»,[2] og hadde tidligere huset Faabroe Spiger Fabrique, som var etablert av dikteren og forretningsmannen Christian Braunmann Tullin i 1749 og nedlagt i 1830.[3]

Alt i 1868, tre år etter at nitroglyserinfabrikken var etablert, advarte Justisdepartementet Nitroglycerin Compagniet om faren som fabrikken representerte, og ba om at fabrikken måtte flyttes til et sikrere sted.[4]

Eksplosjonen[rediger | rediger kilde]

Ifølge Norsk Sprængstofindustris jubileumsskrift fra 1966 var den mest sannsynlige årsaken til eksplosjonen at en arbeider hadde tømt varm aske på bakken utenfor fabrikken, og at asken hadde kommet i kontakt med avleiringer av nitroglyserin som i årenes løp hadde rent ut med avfallsvannet.[5] Arbeideren omkom i eksplosjonen; kroppsdeler ble funnet opptil 500 meter (800 alen) fra eksplosjonsstedet. Fem andre arbeidere, som oppholdt seg i en annen del av bygningen, ble slått over ende og mistet bevissheten, men fikk bare lettere skader.[2]

En stor del av fabrikkbygningen, som var en enkel trebygning, ble ødelagt av eksplosjonen, og andre bygninger i området ved fabrikken fikk også større eller mindre skader.[2] Det tok fyr i restene av fabrikken og i sponhaugene ved Granfos Træsliberi, som lå på den andre siden av Lysakerelva, men brannene ble raskt slukket. Lufttrykket fra eksplosjonen gjorde at brannmurer revnet i flere rom i stasjonsbygningen på Lysaker stasjon,[6] og de fleste hus i en avstand av opptil 1250 meter (2000 alen) fra eksplosjonsstedet fikk vinduer knust. Ifølge Morgenbladet ble også flere andre personer i området rundt fabrikken lettere skadet, deriblant en del arbeidere ved tresliperiet som ble truffet av glassplinter fra knuste vinduer. Imidlertid ble ingen skadet av deler fra fabrikken som falt ned etter eksplosjonen.[2]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

28. august 1874, tre måneder etter ulykken, meldte Morgenbladet at nitroglyserinfabrikken var blitt gjenoppbygd og at produksjonen av nitroglyserin ville starte opp igjen i begynnelsen av september.[7] Justisdepartementet saksøkte imidlertid Nitroglycerin Compagniet for å få stoppet fabrikken. 7. desember 1875 bekreftet Høyesterett en dom fra Overretten som fastslo at produksjonen av sprengstoff ved fabrikken etter ulykken var ulovlig, og at videre produksjon på stedet måtte skje «under nøye iakttagelse av lovens bestemmelser».[8]

12. mai samme år var Compagniet også blitt dømt i Høyesterett til å betale erstatning til ingeniør Tobiesen, eier av Granfos Træsliberi, for skadene på tresliperiet og driftsstans i ti dager som følge av eksplosjonen.[9] Jurist Peter Lødrup skriver om den såkalte «Lysakerdommen» i sin Lærebok i erstatningsrett (1995): «Høyesterett presiserte at selv om virksomheten var en lovlig virksomhet, lå nitroglyserinproduksjon utenfor den risiko som et naboforhold rimeligvis medfører. Produksjon av nitroglyserin så nær naboeiendommer påførte disse slike ekstraordinære og uforholdsmessige ulemper, at det i seg selv måtte ansees som utilbørlig og uforsvarlig.»[10]

15. mai 1875 ble produksjonen ved nitroglyserinfabrikken endelig stanset.[11] Fabrikken flyttet til Engene ved Sætre i Hurum og var der i drift fra 1876 til 1976.[12] Fabrikkeiendommen ved Lysaker ble i desember 1875 solgt til selskapet O. Mustad & Søn,[13] som etablerte spikerfabrikk og senere annen virksomhet (bl.a. margarinfabrikk) på stedet. Eiendommen eies i dag av Mustad Eiendom AS, med hovedkontor i Christian Braunmann Tullins bygning fra 1750,[3] som ble skadet ved eksplosjonen i 1874, men som ble satt i stand igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. mars 2024. 
  2. ^ a b c d «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. mars 2024. 
  3. ^ a b «Mustad Eiendom - Vår historie». mustadeiendom.no. Besøkt 12. mars 2024. 
  4. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 68)
  5. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 79)
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. mars 2024. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. mars 2024. 
  8. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 80-81)
  9. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 81)
  10. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. mars 2024. 
  11. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 80)
  12. ^ Buskerud fylkeskommune: Engene gamle dynamittfabrikk[død lenke] (besøkt 24. juli 2019)
  13. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 83)