Hopp til innhold

Einar Maseng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Maseng
Født1880[1]Rediger på Wikidata
Død1972Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKrigsskolen
EktefelleFrida Wankel Maseng
SøskenSigurd Maseng
BarnSigrid Maseng
NasjonalitetNorge

Einar Maseng (født 1880, død 1972) var en norsk offiser og diplomat.

Maseng ble offiser i 1904, og avsluttet den militære høyskolen i 1907. Han gikk ut av Forsvaret i 1917. Fra 1922 hadde han flere diplomatiske poster; først generalkonsul og chargé d'affaires i Chile, deretter generalkonsul i Hamburg og Norges faste delegat ved Folkeforbundet i Genève. Fra 1939 til 1941 var han sendemann i Sovjetunionen.

Den 11. april 1940 svarte Maseng fra legasjonen i Moskva som den eneste, erkjennende på mottagelsene av Quislings telegram til sendemennene om at Quisling hadde tatt over regjeringsmakten.[2]

I mai 1945 ble Maseng tvunget av utenriksminister Trygve Lie til å søke avskjed fra ambassadørposten i Moskva.[3] I etterkrigstiden ble Maseng en skarp kritiker av Norges NATO- og USA-orienterte sikkerhetspolitikk. Han kom med de to bøkene Det kløvde Norden mellom stormaktene og 1905 og 1940. En leksjon i maktpolitikk i henholdsvis 1952 og 1953, mens de to første bindene av verket Utsikt over de nordeuropeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer kom i 1964 og 1967. Tredje bind i serien ble utgitt etter Masengs død i 1972.

Maseng var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og han hadde også flere utenlandske ordener. Maseng var en av stifterne av den norske Foreningen Norden i 1919.

Einar Maseng var gift med maleren Frida Wankel Maseng.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppført som Einar Olsen Maseng, www.lonsea.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo». 
  3. ^ Mjøset, Lars (19. januar 2006). «Einar Maseng og Norges utenrikspolitikk». resPublica. Arkivert fra originalen 24. oktober 2009. Besøkt 19. juli 2010. 
  • Nekrolog, 15. november 1972. Gjengitt på krigshistorie.net. Besøkt 19. juli 2010.