Eiksteinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Eiksteinen er en runestein som er funnet på Eik prestegård ved Hauge i Sokndal kommune, Rogaland.

Steinen ble funnet ved opprenskning av elvebredden like vest for et gammelt brosted over Sogna i 1972. Det ble da funnet en istykkerslått blokk av karakteristisk rød granitt, og ved nærmere undersøkelser ble det funnet flere fragmenter i nærheten. Steinen er nå satt sammen og er på det nærmeste komplett. Den er utstilt i Arkeologisk museum i Stavanger. Utgravninger i 2000-01 viste at det hadde gått et gammelt veifar ned mot elva like ved funnstedet.

Innskriften er i runer fra den yngre runerekka, og dateres til 1000-tallet:

s a k (s) i : k i r þ i k o u s þ a k a f i r i r *s a l (o) m o u þ o r s i n ar þ o u r r i p i *b r u þ i s a

På moderne norsk blir dette:

Sakse gjorde denne brua for at Gud som lønn skulle hjelpe hans mor Turid.

Steinen går inn i en «familie» av flere steiner fra Norge, Danmark og Sverige, der en navngitt person reiser runesteinen til minne om en avdød, og at vedkommende har bygget en bro, implisitt til minne om den avdøde. Samtidig gir disse innskriftene klart inntrykk av at de er utarbeidet etter at kristendommen hadde fått fast fotfeste i landet.

I og med innføring av kristendommen ble religionsutøvelsen flyttet fra den private sfære over til å bli en offentlig institusjon. Man regner derfor med at kommunikasjon fra de ytre delene av kirkesognene måtte gjøres lettere for å sikre oppmøte ved gudstjenestene. Dermed ble vesentlige opprustninger av veinettet, som for eksempel å bygge bro over elver og myrstrekninger, regnet som en god gjerning. I dette tilfellet kan man tenke seg at Sakses brobygging kunne hjelpe hans nylig avdøde mor lettere gjennom skjærsilden.

Slike «brobyggersteiner» er relativt tallrike i Danmark, og særlig i Sverige. I Norge kjennes bare to slike runesteiner; Eiksteinen og Dynnasteinen fra Gran kommuneHadeland, Oppland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Aslak Liestøl: Innskrifta på Eiksteinen. Stavanger museums årbok 1972 s.67ff