Eiksteinen

Eiksteinen er en runestein, funnet på Eik prestegård ved Hauge i Sokndal kommune, Rogaland, i 1972, og en kopi er stilt opp i gangen på Soknatun (500 f.Kr.-500 e.Kr.). Steinen ble funnet under opprenskning av elvebredden like vest for et gammelt brosted over Sogna.

Det ble da funnet en istykkerslått blokk av karakteristisk rød granitt, og deretter flere fragmenter i nærheten. Steinen er nå satt sammen og er på det nærmeste komplett. Den er utstilt i Arkeologisk museum i Stavanger. Utgravninger i 2000-01 viste at det hadde gått et gammelt veifar ned mot elva like ved funnstedet.

Innskriften er i runer fra den yngre runerekka, og dateres til 1000-tallet:

s a k (s) i : k i r þ i k o u s þ a k a f i r i r *s a l (o) m o u þ o r s i n ar þ o u r r i p i *b r u þ i s a

På moderne norsk blir dette:

Sakse gjorde bro for at Gud som lønn skulle hjelpe hans mor Turid.

Eiksteinen går inn i en gruppe av runesteiner fra Skandinavia, der en navngitt person reiste runesteinen til minne om en avdød, og hadde bygget en bro til minne om den avdøde, jfr Dynnasteinen: Gunvor Thiriksdatter gjorde bro etter Astrid, dotter si. Hun var den hendigste møy på Hadeland. Samtidig gir disse innskriftene klart inntrykk av å være utarbeidet etter at kristendommen hadde fått fotfeste i landet, jfr billedmotivene på Dynnasteinen, tolket som blant annet Betlehemsstjernen og de hellige tre konger. Brobygging høres ut til å ha vært tenkt som en «sjelegave», en handling antatt å hjelpe den avdøde raskere ut av skjærsilden - kanskje fordi nettopp broer var til stor hjelp for datidens geistlighet på misjonsferder rundt om i landet.

Slike «brobyggersteiner» er relativt tallrike i Danmark, slik som den sjællandske Fjenneslevstenen: Sasser reiste stenen og gjorde bro - og særlig i Sverige. I Norge kjennes bare to slike runesteiner; Eiksteinen og Dynnasteinen fra Gran kommune på Hadeland.

Litteratur

Aslak Liestøl: Innskrifta på Eiksteinen. Stavanger museums årbok 1972 s.67ff

Autoritetsdata