Eikerplomme

Eikerplomme er en gammel meget liten rød-blå plommesort som er moden i september. Plomma har en god smak og egner seg til syltetøy, gele, saft og likør. Det finnes gamle opptegnelser om plomma som for eksempel Nils Johnsens beretning fra 1914 om klostrene i Eiker. Han skriver: «Især er det en egen sort røde plommer som paa enkelte steder vokser i mængde. De er ikke store, men overordentlig velsmakende». Noen mener at det er sannsynlig at plomma kom til Eiker med munker som dyrket dem i klostrene.

Dette var en meget populær plommesort på Eiker, og i 1950 og 60-årene dro bøndene fra Eiker til torget i Oslo for å selge plommene. Men etter hvert kom det større plommer med mer fruktkjøtt som utkonkurrerte denne plommesorten.

På 2000-tallet var Eikerplommen i ferd med å forsvinne, men noen ønsket at denne kulturarven på Eiker måtte tas vare på. I 2003 plantet ordfører Anders B. Werp og fruktdyrker Sverre Bogen et Eikerplomme tre på Tusenårsstedet ved den gamle Sorenskrivergården.

Både glassprodukter og hjemmebrent har lange tradisjoner på Eiker. Det var bakgrunnen for samarbeidet mellom Nøstetangen Glass og Kolberg Gård om Eikerplomma. Glasskunstner Lynn Funnemark Johansen har skapt fire ulike utgaver av «Eikerplommeglasset», samt en smykkekolleksjon i samme stil. Høsten 2004 fikk Knut Arne Kolberg samlet inn 1 500 kilo plommer. Arcus produserte sprit som inneholdt 70 % alkohol av plommene, som ble vannet ut slik at en fikk 100 liter ferdig fruktbrennevin på 42 %. Navnet ble «Destillatørens fruktbrennevin», og de hundre literne ble raskt solgt unna. Likøren har også senere vært å få på vinmonopolet.