Lars Vegard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Vegard
LarsVegard.jpg
Født 3. februar 1880
Vegårshei
Død 21. desember 1963 (83 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke fysiker, politiker, professor
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser kommandør av St. Olavs Orden
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse
St. Olavs Orden
Institusjoner Universitetet i Oslo
Lars Vegard i labratoriet.

Lars Vegard (født 3. februar 1880 i Vegårshei, død 21. desember 1963 i Oslo) var en prisbelønt norsk fysiker og nordlysforsker.

Han er særlig kjent for arbeidet med å kartlegge nordlysets fargespektrum.[1] Spektralfordelingen gir igjen opplysninger om sammensetningen av atmosfæren i nordlyshøyden. Vegard var den første som påviste at nordlysspektrene inneholder informasjon om temperaturen til den gassen som sender ut lyset.

Vegard var den første som eksperimentelt påviste at også hydrogen-emisjoner opptrer i nordlyset. Dette skjedde i 1939 etter fysiske observasjoner. I 1948 fant han dopplereffekten i nordlysets hydrogenlinjer. Han publiserte 180 vitenskapelige arbeider før sin død.

Vegard tok examen artium i 1899 ved Ragna Nielsens skole og ble cand. real. i 1905 ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo.[2] I 1906 og 1907 var han assistent for Kristian Birkeland og hjalp til med å bearbeide resultater fra Birkelands nordlysobservasjoner. I 1908 fikk han forskningsstipend og studerte elektrisitet hos J. J. Thompson i Cambridge.[2] Høsten 1909 dro han videre til Leeds og studerte røntgenstråling hos William Henry Bragg. I 1910 ble han amanuensis ved universitetet i Oslo. I 1911 dro han til Würzburg og Wilhelm Wien, som samme høst ble tildelt nobelprisen i fysikk. I Würzburg eksperimenterte Vegard med anodestråler (positive stråler) og skrev avhandlingen Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen.[3] Han ble dr. philos. på avhandlingen i Oslo i 1913.[2] Samme år ble han utnevnt til dosent ved universitetet, en stilling han hadde til 1918 da han overtok professoratet i fysikk etter Kristian Birkeland. Vegard holdt på professoratet til 1952, da det ble overtatt av Roald Tangen.

Vegard var også lokalpolitiker og representerte Venstre i Aker kommunestyre. Det står en byste av ham ved Vegårshei Sparebank.[4] Et portrett av ham, malt av Henrik Sørensen, henger i foajeen i fysikkbygningen på universitetet i Oslo.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Vegard i Store norske leksikon
  2. ^ a b c Lars Vegard i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Lars Vegard (1912). «Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen». Annalen der Physik (tysk). 344 (11): 111-169. 
  4. ^ «Lanserte bok om Lars Vegard». Tvedestrandsposten. 20. juni 2008. Besøkt 13. februar 2013.