Edward Emerson Barnard
| Edward Emerson Barnard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. desember 1857[1] Nashville | ||
| Død | 6. februar 1923[2][1] (65 år) Williams Bay | ||
| Utdannet ved | Vanderbilt University | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, fotograf | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Jules-Janssen-prisen (1906), Royal Astronomical Societys gullmedalje (1897), Lalande-prisen (1892), Bruce-medaljen (1917), Janssen Medal (1900), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences
|
||
| Institusjoner | University of Chicago | ||
| Fagfelt | astronomi | ||
Edward Emerson Barnard (født 16. desember 1857 i Nashville, Tennessee, død 6. februar 1923) var en amerikansk astronom.
Han ble uteksaminert fra Vanderbilt University i 1886, hvor han fra 1883 hadde tjenestegjort som astronomiobservatør og var siden en av observatørene ved det kjente Lick Observatory på Mount Hamilton i California. I 1895 ble han ansatt ved det nye Yerkes-observatoriet i Wisconsin, som da hadde det største teleskopet i verden.
Barnard oppdaget en rekke stjernetåker og kometer som har blitt oppkalt etter han. Han egnet spesielt oppmerksomheten mot planeten Jupiter og dens måner og han oppdaget den femte av Jupiters måner, Amalthea i 1892.
Barnard oppdaget også en av jordens nærmeste stjerner, Barnards stjerne, som befinner seg ca. seks lysår fra jorden. Han har også fått nedslagskrateret Barnard på Mars oppkalt etter seg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Barnard, Edward Emerson, 1913.
|
