Edward Anthony McCarthy
| Edward Anthony McCarthy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1918 Cincinnati | ||
| Død | 7. juni 2005 (87 år) Cincinnati | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1943–), katolsk biskop (1965–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Athenaeum of Ohio – Mount St. Mary's Seminary of the West | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Edward Anthony McCarthy (født 10. april 1918 i Cincinnati i Ohio i USA, død 7. juni 2005 i Miami i Florida) var en amerikansk katolsk prelat og erkebiskop av Miami.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Edward McCarthy ble presteviet i erkebispedømmet Cincinnati den 29. mai 1943 av den stedlige erkebiskop, John Timothy McNicholas.
Hjelpebiskop i Cincinnati[rediger | rediger kilde]
Den 21. april 1965 utnevnte pave Paul VI ham som hjelpebiskop i Cincinnati og titulærbiskop av Tamascani. Han ble bispeviet den 15. juni samme år av erkebiskopen av Cincinnati, Karl Joseph Alter; medkonsekratorer var Clarence George Issenmann, koadjutorbiskop av Cleveland, og John Anthony King Mussio, biskop av Steubenville.
Biskop av Phoenix[rediger | rediger kilde]
Den 25. august 1969 ble McCarthy valgt av pave Paul VI utnevnt til den første biskop av det nystiftede bispedømmet Phoenix og innført i embetet den 2. desember samme år.
Koadjutorerkebiskop, så erkebiskop, av Miami[rediger | rediger kilde]
Som følge av erkebiskopen av Miami, Coleman Francis Carroll, ble stadig mer helsesvekket, ble McCarthy utnevnt til koadjutorerkebiskop ved hans side den 17. september 1976, før han etterfulgte ham som erkebiskop etter hans død den 26. juli 1977.[1]
Rett etter ankomst overvåket han byggingen av et pastoralsenter for bispedømmet og restrukturerte de fleste av erkebispedømmekuriens operative avdelinger.[1] Han etablerte kontoret for lekfolkapostolatet, kontoret for evangelisering og programmet for det permanente diakonat.[1]
I 1980 var McCarthy en nøkkelfigur med organiseringen av assistanse under Marielkrisen. Et år etter kjempet han for rettighetene til haitiske immigranter som ble internert under det som skulle bli kjent som Wet Foot, Dry Foot-politikken. Som svar på disse hendelsene foresto han samme år åpningen av Pierre Toussaint Haitian Catholic Center i Miami.[2][3] Imidlertid ble han også angrepet av haitiskfødte katolske prest Gérard Jean-Juste, som kritiserte ham for ikke å gjøre mer for haitiske flyktninger og tilskrev McCarthys påståtte likegyldighet til rasisme.[4] Som straff ble Jean-Juste forbudt av sine overordnede i kirken fra å feire messe i området.[5]
I 1984 hjalp McCarthy med utskillelsen til det nye bispedømmet Venice og bispedømmet Palm Beach.[6] Ett år etter innkalte han til første erkebispedømmesynoden i Miami. Den varte til 1988, og ble ansett som som viktig for revitaliseringen av de troende i erkebispedømmet.[3][7]
Pave Johannes Paul II besøkte Miami i 1987. For første gang ble han tvunget til å stoppe sin offentlige messe midtveis på grunn av et massivt tordenvær. Voldssomme lyn førte til at liturgien ble suspendert på grunn av sikkerhetshensyn - en hendelse som aldri hadde skjedd andre steder under pavens reiser. Johannes Paul II fullførte messen inne i en trailer, mens folkemengdene spredte seg, men først etter at McCarthy tryglet dem om å passe på egen sikkerhet.
Han gikk av den 3. november 1994.
McCarthy døde den 7. juni 2005 i en alder av 87 år i sin bispeby.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
- Kardinal Tommaso Pio Boggiani (1863-1942) *1912
- Erkebiskop John Timothy McNicholas, O.P. (1877-1950) *1918
- Erkebiskop Karl Joseph Alter (1885-1977) *1931
- Biskop Edward Anthony McCarthy (1918-2005) *1965[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «History: 1958-2018 - Archbishop McCarthy». Archdiocese of Miami. Besøkt 6. oktober 2021.
- ^ «Archdiocese of Miami: History - More Exiles». Besøkt 19. april 2007.
- ^ a b «Archbishop McCarthy High School - About Us». Arkivert fra originalen 28. april 2007. Besøkt 19. april 2007.
- ^ William Grimes (28. mai 2009). «The Rev. Gérard Jean-Juste, Champion of Haitian Rights in U.S., Dies at 62». The New York Times. Besøkt 15. mars 2012.
- ^ Grenier, Guillermo (1992). Miami now!: immigration, ethnicity, and social change. University Press of Florida. s. 71. ISBN 0813011558. Besøkt 19. mars 2012.
- ^ «Archdiocese of Miami: History - Auxiliary Bishops». Besøkt 19. april 2007.
- ^ «Archdiocese of Miami: History - Archdiocesan Synod». Besøkt 19. april 2007.
- ^ greenm, lest 3. april 2024