Hopp til innhold

Ed Sullivan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ed Sullivan
Født28. sep. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Harlem
Død13. okt. 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Manhattan
BeskjeftigelseTV-programleder, manusforfatter, journalist, arrangementvert, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedPort Chester High School
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund[5]
UtmerkelserGolden Globe (1959) (for: The Ed Sullivan Show)
Online Film & Television Association Award (2012)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame[6]
Trustees Award (1971)[7]

Edward Vincent «Ed» Sullivan (født 28. september 1901, død 6. juni 1974) var en amerikansk programleder som ledet The Ed Sullivan Show.

Elvis Presley, Buddy Holly, The Beatles, The Doors, The Rolling Stones og Louis Armstrong er blant de mange som opptrådte i showet. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Edward Vincent Sullivan ble født i New York 28. september 1901. Tvillingbroren døde under fødselen. Han startet sin yrkeskarriere som sportsjournalist, radiostemme og kulturkritiker for New York Daily News. Sullivan var forlovet med den norsk-amerikanske svømmeren Sybil Bauer, men hun døde av kreft i 1927, 23 år gammel. I 1932 ble han hyret av CBS og fikk eget radioprogram – et program som blant annet gjorde Jack Benny kjent for verden. Mot slutten av 1930-årene begynte Sullivan som manusforfatter og skuespiller. CBS var imponert over Sullivan,[trenger referanse] og i 1948 ga de ham hans eget TV-program, Toast of the Town. Dette var tiden da amerikanere begynte å anskaffe seg fjernsynsapparat.

Showet ble sendt hver søndag klokken åtte om kvelden fra CBS Studio 50, som i 1967 fikk navnet Ed Sullivan Theater. Sullivan var programleder, mens operasangere, komikere, tryllekunstnere og sirkusartister opptrådte. Bob Hope, Buster Keaton, Martin & Lewis og mange andre kjente var hyppige gjester. Showet var litt kontroversielt fordi fargede fikk opptre,[trenger referanse] deriblant Louis Armstrong, Aretha Franklin og Nat King Cole. I 1955 byttet Toast of the Town navn til The Ed Sullivan Show.

9. september 1956 besøkte Elvis Presley The Ed Sullivan Show. Charles Laughton ledet showet da Elvis var der, fordi Sullivan hadde havnet i en bilulykke og slått ut tennene. Før Elvis’ tredje og siste opptreden, den 6. januar 1957, fikk kameramennene beskjed om å filme Elvis bare fra magen og opp, siden bevegelsene hans var betraktet som uanstendige.[trenger referanse]

The Beatles og Ed Sullivan[rediger | rediger kilde]

Mange andre rockere opptrådte på The Ed Sullivan Show i årene som kom, men ikke før i 1964 kom det virkelige sjokket.[trenger referanse] 9. februar 1964 spilte The Beatles for første gang på amerikansk jord, på Sullivans show. Showet ble sett av 73 millioner mennesker – en rekord ikke engang månelandingen 20. juli 1969 kunne slå.[trenger referanse] 50 000 billettønsker kom, men salen holdt bare 702 mennesker. Det ble rapportert svært få forbrytelser i tidsrommet The Beatles spilte.[trenger referanse] «Selv forbryterne tok en pause for å se oss opptre» konkluderte George Harrison med i The Beatles Anthology. Opptredenen blir ansett som et vendepunkt i rockens historie. The Beatles opptrådte på The Ed Sullivan Show fire ganger: 9., 16., og 23. februar 1964, og 12. september 1965. For deres tre første opptredener fikk de 10 000 dollar. Bare de to første showene var direktesendte. Showet 23. februar var innspilt 9. februar, altså før den historiske opptredenen samme dag. Den 14. august 1965 spilte The Beatles inn showet som ble sendt 12. september. Dagen etter, 15. august 1965, fikk Sullivan æren av å introdusere The Beatles på Shea Stadium i New York – deres åpningskonsert på 1965-turnéen i USA.

Selv om The Beatles alltid var like populære på The Ed Sullivan Show, valgte de fra 1966 å ikke opptre, men heller sende promovideoer. 5. juni 1966 fikk Sullivan en personlig videohilsen fra The Beatles, samt videoene til «Paperback Writer» og «Rain». 12. februar 1967 ble videoene til «Strawberry Fields Forever» og «Penny Lane» sendt. 26. november 1967 viste Ed Sullivan «Hello, Goodbye»-videoen, mens The Beatles’ siste bidrag til The Ed Sullivan Show – promovideoene til «Two of Us» og «Let It Be» – ble sendt 15. februar 1970.[trenger referanse]

Tekstsensur[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet hadde Sullivan besøk av mange av gigantene innen rock. Men ikke alle tekstene falt like godt i smak hos Sullivan og CBS-sensorene: Da The Rolling Stones spilte i 1967, ble de bedt om å forandre tekstlinjen «let’s spend the night together» til «let’s spend some time together»; The Rolling Stones gjorde som de ble bedt om og sensurerte seg selv. Det gjorde dog ikke Jim Morrison i The Doors samme år da han ble bedt om å endre «girl, we couldn’t get much higher» til «girl, we couldn’t get much better». Under fremførelsen blåste Morrison i beskjeden og sang teksten slik den var skrevet. Bob Dylan gjorde verken som The Rolling Stones eller The Doors da hans tekst «Talkin’ John Birch Blues» ble stoppet av CBS-sensorene; Dylan avlyste opptredenen sin.[trenger referanse]

Legenden Ed Sullivan[rediger | rediger kilde]

6. juni 1971 ble The Ed Sullivan Show kansellert. CBS mente at Sullivan var blitt for gammel, på tross av at seertallene var svært høye.[trenger referanse] Ed Sullivan døde av kreft 13. oktober 1974 i hjembyen New York – ett år etter hans kone gjennom 43 år, Sylvia Weinstein, døde. Han regnes i dag som en legende innen amerikansk TV-historie. Hvorfor Sullivan ble så populær er en liten gåte: Han virket anspent, var streng i stemmen, alvorlig i blikket, ukomfortabel, han hadde svært lite karisma, og en uvane med å glemme navnene på talentene.[trenger referanse] Sullivan minner mer om Richard Nixon enn David Letterman.[trenger referanse] Komikeren Alan King sa: «Ed gjør ingenting, men det er ingen som gjør ingenting bedre enn han gjør på TV». Journalisten Harriet Van Horne publiserte følgende kommentar om Ed Sullivan: «Han har ikke kommet dit han er ved å ha en personlighet, men ved å ikke ha en personlighet». Sullivan fikk nyss i uttalelsen, og skrev et lite brev tilbake til henne: «Dear Miss Van Horne. You bitch. Sincerely, Ed Sullivan.»[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ed-Sullivan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1288794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 1001, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hq41d1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Ed Sullivan», verkets språk engelsk, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Trustees Award – The Emmys», verkets språk engelsk, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]