Eartha Kitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eartha Kitt
Eartha Kitt Allan Warren copy.jpg
Eartha Kitt i 1973.
Født Eartha Mae Keith
17. januar 1927
North, Sør-Carolina, USA
Død 25. desember 2008 (81 år)
Weston, Connecticut, USA
Ektefelle John William McDonald (1960–1965) «Mal:Start-date–end+1: (1966)»"Ekteskap: John William McDonald to Eartha Kitt" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Eartha_Kitt)
Barn 1
Yrke
  • Sanger
  • skuespiller
  • danser
  • aktivist
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Annie Award
Aktive år 1943–2008
Nettsted www.earthakitt.com
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Eartha Mae Kitt (født 17. januar 1927 i North i Sør-Carolina, død 25. desember 2008 i Weston i Connecticut) var en amerikansk sangerinne og skuespillerinne.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Kitt ble født i byen North i delstaten Sør-Carolina i 1927. Hun skal ha vært et resultat av en voldtekt, en hvit sønn av en plantasjeeier voldtok moren hennes.[1] Kitt havnet i New York som niåring, og tenårene tilbrakte hun på gaten, eller når hun var heldig, hos venner, før hun sang og danset seg opp av rennestenen.

Kitt fikk plass i et afroamerikansk dansekompani, som brakte henne til Europa, hvor han snart ble populær med sanger som «C'est si bon» og «Santa Baby». Tilbake i USA gav regissøren og skuespilleren Orson Welles henne en rolle i sceneoppsetningen av Doktor Faustus, hvor hun spilte Helena. Welles beskrev henne som «den mest spennende kvinnen i verden».[2]

I 1960-årene gjorde Kitt suksess som Catwoman i TV-serien Batman. Kitt ble frosset ut av underholdningsindustrien etter å ha kommet med kritiske uttalelser mot Vietnamkrigen under et besøk i Det hvite hus i 1968.[1] Hun ble imidlertid tatt imot med åpne armer da hun returnerte til en rolle på Broadway ti år senere.

I 1980-årene markerte Kitt seg i kampen mot Aids. Hun hadde også en hit med discolåta «Where Is My Man». I 1990-årene var hun tilbake på Broadway, og markerte seg som kabaretartist. I løpet av karrieren vant Kitt tre Emmy-priser, og ble i tillegg nominert til to Tony-priser og én Grammy-pris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eartha Kitt». The Telegraph (engelsk). 26. desember 2008. Arkivert fra originalen 16. februar 2016. 
  2. ^ Hoerburger, Rob (25. desember 2008). «Eartha Kitt, a Seducer of Audiences, Dies at 81». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]