Eadbald av Kent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eadbald av Kent
Eadbaldobv.1.jpg
Født6. århundre
ukjent
Død20. januar 640
ukjent
Gravlagt St. Augustine's Abbey
Ektefelle Emma of Austrasia
Far Æthelbert av Kent
Mor Bertha av Kent
Søsken Æthelburh of Kent
Barn Eormenred of Kent, Eorcenberht av Kent, Eanswith
Beskjeftigelse Monark

Eadbald (død 20. januar 640) var konge av Kent i dagens England fra 616 til sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eadbald var sønn av Æthelbert av Kent og hans hustru Bertha. Faren hadde latt seg døpe av Augustin av Canterbury. Moren var datter av merovingerkongen Charibert I og Ingoberga. Eadbalds søster het Æthelburg.[1]

Englands land og riker rundt Eadbalds fødsel.

Begge foreldre var overbeviste kristne og de ble etter at de døde venerert som hellige.

Konge[rediger | rediger kilde]

Eadbald, som arvet tronen fra sin far, vendte etter dennes død i 616 tilbake til den gamle troen. Det er i alle fall Den angelsaksiske krønikes versjon. Men ifølge munken Beda Venerabilis var Eadbald forblitt hedensk.[2]

Den angelsaksiske krønike forteller at den daværende erkebiskopen av Canterbury, Laurentius, ville vende tilbake til Roma, men hadde en visjon der apostelen Peter irettesatte og pisket ham. Piskingen satte fysiske merker, som han viste til Eadbald; dermed ble kongen omvendt. Noen historikere mener at krøniken tar feil, og at det var den fjerde erkebiskopen, Justus, som omvendte Eadbald.

Eadbald arrangerte et ekteskap mellom sin søster Aethelberg og Edwin av Northumbria. Etter Edwins død i 632 tok han henne og sønnen Paulinus tilbake.

Han giftet seg selv med den frankiske prinsessen Emma, datter av Teodebert II av Austrasia. Bryllupet stod muligens i 624. De fikk en sønn, Eorcenberht, og minst en annen sønn.

Eadbald døde i 640 og sønnen Earconberht etterfulgte ham, formodentlig sammen med enn annen av sønnene.[3] Eadbald hadde bestemt at hans levninger skulle bisettes i Peter und Paul i Canterbury.

Det er funnet gullmynter fra Eadbalds regjeringstid, slått i London.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • D. P. Kirby: The Earliest English Kings, Routledge, 2000, ISBN 978-0-415-24211-0.
  • Nicholas J. Higham: The convert kings: power and religious affiliation in early Anglo-Saxon England, Manchester University Press, 1997, ISBN 978-0-7190-4828-9.
  • Nicholas Brooks: Anglo-Saxon Myths: State and Church, 400-1066, Hambledon & London, 1998, ISBN 978-1-85285-154-5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ D. P. Kirby: The Earliest English Kings, Routledge, 2000, ISBN 978-0-415-24211-0, S. 25–26.
  2. ^ Beda: HE 2,5
  3. ^ D. P. Kirby: The Earliest English Kings, Routledge, 2000, ISBN 978-0-415-24211-0, S. 37.


Forgjenger:
 Æthelbert 
Konge av Kent
(616640)
Etterfølger:
 Eorcenberht