Eorcenberht av Kent
| Eorcenberht av Kent | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. århundre | ||
| Død | 664 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Ektefelle | Seaxburh of Ely[1] | ||
| Far | Eadbald av Kent | ||
| Mor | Emma of Austrasia | ||
| Søsken | Eormenred of Kent Eanswith | ||
| Barn | Ecgberht of Kent Hlothhere of Kent Ermenilda of Ely Eorcengota | ||
Eorcenberht[2] (død 14. juli 664) var konge av det angelsaksiske Kent i dagens England fra 640 til sin død.[3] Han etterfulgte sin far Eadbald, og ble selv etterfulgt av begge sine sønner. Som kristen konge forbød han sine undersåtter å dyrke andre guder enn den kristne guden. Hans styre var knapt, kun fire år.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Den kentiske kongelegende (også kjent som Mildrithlegenden[4] består av en rekke tekster fra tidlig middelalder som beskriver en bred krets av medlemmer av kongefamilien i Kent. Denne antyder at Eorcenberht var den yngre sønnen av Eadbald og hans frankiske mor Emma av Austrasia, og at hans eldre bror Eormenred ble bevisst forbigått i arverekkefølgen, skjønt det er en mulighet for at de styrte sammen en periode.
I henhold til den angelsaksiske munken og historikeren Bedas verk Anglernes kirkes historie[5] var Eorcenberht den første kongen i Britannia som beordret at hedenske «idoler» (gudebilder) skulle bli ødelagt, og at faste skulle overholdes. Det har blitt foreslått at disse bestemmelsene kan ha blitt offisielt nedtegnet i skrift i tradisjonen av kentiske lovsamlinger som ble startet av Æthelbert av Kent, men ingen slike tekster har blitt bevart.[6] Etter at erkebiskop Honorius av Canterbury døde i 655 utnevnte kongen den første angelsaksiske erkebiskopen, Deusdedit.
Han giftet seg med Seaxburh av Ely (døde ca. 699),[7] datter av kong Anna (eller Onna) av East Anglia. De fikk to sønner, Ecgberht og Hlothhere, som begge ble konger av Kent etter hverandre. De fikk også to døtre som begge ble helgenerklært: Eorcengota ble nonne i klosteret i Faremoutier-en-Brie i Frankerriket og Ermenilda som ble abbedisse av Ely. Etter at Seaxburhs ektemann døde i 664 ble hun værende i Kent for å oppfostre deres barn. Hun fungerte som regent for den unge Ecgberht inntil han ble myndig. Hun trakk seg deretter tilbake til klosteret i Ely. Også Seaxburh ble erklært som helgen, og hadde tre eller fire søstre som også ble det.
Eorcenberht ble antagelig gravlagt ved sine foreldre i Sankt Maria-kirken, som hans far hadde bygd i forgården til klosteret dedikert sankt Peter og sankt Paulus i Canterbury, en kirke som senere ble innlemmet innenfor det normanniske klosteret St. Augustine's Abbey i Canterbury.[8] På den tiden, en gang rundt 1087, ble hans levninger overført for ny begravelse i det sørlige transept.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p15026.htm#i150257, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Navnet er også transkribert som Ærconberht, Earconberht, og Earconbert
- ^ Bede; Jane, L.C., overs. (1903): Ecclesiastical History of the English People, 3
- ^ Rollason, D.W. (1983): The Mildrith Legend: A Study in Early Medieval Hagiography in England, bokserien Studies in the Early History of Britain, Leicester University
- ^ Beda: Anglernes kirkes historie, III.8
- ^ Whitelock, Dorothy, et al., red. (1953 ): English Historical Documents: c.500 - 1042, 1, Eyre & Spottiswoode, s. 361.
- ^ Beda: Anglernes kirkes historie, III
- ^ Kelly, S.E. (2004): «Eorcenberht», Oxford Online Dictionary of National Biography, betalingsmur
- ^ Stab (1997): Guide booklet to St. Augustine's Abbey, London: English Heritage, s. 20, 25.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Beda (1979): Anglernes kirkes historie, Serie: Thorleif Dahls kulturbibliotek, Forlag: Aschehoug
- Kirby, D.P. (1991): The Earliest English Kings. London: Unwin Hyman, ISBN 0-04-445691-3, s. 42–44
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Eorcenberht 1 hos Prosopography of Anglo-Saxon England
| Forgjenger: Eadbald |
Konge av Kent |
Etterfølger: Ecgberht |