Dvergsilkeape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dvergsilkeape
Dvergsilkeape
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cebuella pygmaea
Spix, 1823
Callithrix pygmaea
Norsk(e) navn: dvergsilkeape,
pygmémarmosett,
verdens minste primat
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Familie: Callitrichidae
Slekt: Cebuella
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: regnskog
Utbredelse: Brasil, Colombia, Ecuador og Peru

Dvergsilkeape (Cebuella pygmaea) er en primat som er utbredt i det vestlige Sør-Amerika og lever i regnskogen, langs elver i det vestlige Brasil, sydøst i Colombia, øst i Ecuador og øst i Peru. Arten er eneste art i slekten Cebuella.

Dvergsilkeapen er verdens minste primat med en lengde på 12–15 cm, en hale på 17–23 cm og en vekt på 100–125 g; sammenkrøkt får den plass i en håndflate. Dvergsilkeapen har en karakteristisk svart ringmerket hale og finnes vanligvis i grupper på opptil seks, som består av et voksent par og flere kull. Den lille apen kalles også pygmeape og fingerape. Den lever i imidlertid lenge for et så lite pattedyr å være; den kan bli opptil 12 år gammel. Dvergsilkeapen har samme formeringsvaner som andre silkeaper, der bare ett par i en flokk på 5–10 parrer seg. Andre flokkmedlemmer, vanligvis eldre unger, er hjelpere som bærer de to yngste rundt etter at faren har tatt seg av dem i de første leveukene. Dvergsilkeapen må være på vakt for rovdyr som slanger og rovfugler. Fysisk er en dvergsilkeape gjenkjennelig med sin gåteringet hale samt et lag med pels som er en annen farge på tuppen til roten.

Kosthold[rediger | rediger kilde]

Dvergsilkeapen skiller seg fra andre silkeaper på måten den eter kvae; den graver ut 10 eller flere nye hull i barken på trær hver dag, duftmarkerer dem, og vender tilbake til disse og eldre hull med jevne mellomrom for å skrape ut den klebrige væsken som tyter fram med de lange fortennene i underkjeven. Den eter også nektar, frukt og smådyr som larver og edderkopper.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]