Hopp til innhold

Droppfot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Droppfot
Område(r)Nevrologi
Symptom(er)Myasteni
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeM21.3
ICD-9-kode736.79
eMedicine1234607

Droppfot er betegnelse på manglende evne til å bøye ankel og tær oppad dorsalfleksjon). Sykdomstilstander som kan medføre dette kan være av nevrologisk muskulær eller anatomisk, ofte med betydelig overlapning mellom de forskjellige tilstandene.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Droppfot er en meget sjelden tilstand som kjennetegnes ved en klappende gange på grunn av redusert eller bortfalt evne til dorsalfleksjon i ankelen (å bøye foten mot leggen). Personen vil kompensere for dette ved å løfte låret ekstra høyt når han går, som om man går opp en trapp. Personer med droppfot vil kunne ha problemer med å gå på hælene, bøye oppad i ankelen og gå med et normal hæl-tå mønster.[1]

Pasienter med unormal oppfatning av signaler som stimulerer hudfølelsen (dysestesi) kan ha en liknende gangart, men har ikke droppfot. Den ekstreme smerten forårsaket av det minste trykk på føttene kan sammenlignes med å gå barføtt på glovarm sand.

Patofysiologi

[rediger | rediger kilde]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Den grunnleggende tilstanden må om mulig behandles. Dersom et nukleusprolaps i ryggraden er årsaken til droppfot bør det vurderes om det bør opereres.

I noen tilfelle kan trening bedre tilstanden og funksjonen.

Det finnes flere typer skinner og ortoser som motvirker droppfot.

Det er forsøkt med nervestimulering av nervus peroneus. Dette har vært vellykket for noen MS- og hjerneslagpasienter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cooper, Grant (30. september 2019). «Leg Pain and Numbness: What Might These Symptoms Mean?». www.spine-health.com (på engelsk). Besøkt 3. desember 2023.