Skiveprolaps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skiveprolaps
Skiveprolaps
Illustrasjonen viser normal anatomi (venstre) og skiveprolaps i nakken (høyre)
ICD-9-kode722.2
OMIM603932
DiseasesDB6861
MedlinePlus000442
eMedicineorthoped/138  radio/219

Mellomvirvelskiven (skiven mellom virvlene i ryggen) består av en sterk fibrøs ring med et noe mykere innhold. Lumbalt skiveprolaps får man når indre del av mellomvirvelskiven (neucleus pulposus) presser seg ut gjennom en svekkelse i den ytre fibrøse ringen (anulus fibrosus). Hvis dette skjer bakover mot nervekanalen kan prolapset komprimere en nerve (nerverot) og gi utstrålende symptomer. Symptomene oppstår på grunn av mekanisk og kjemisk irritasjon av nerveroten. Denne prosessen er til en viss grad avhengig av alder og genetisk disposisjon og er vanligst i aldersgruppen 30 til 50 år.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Utstrålende smerte i ett ben er det vanligste symptomet, dette kalles ofte isjias. I tillegg foreligger det også ofte korsryggssmerter. Den kliniske tilstanden kalles nerverotaffeksjon eller radikulopati. Symptomene kommer ofte relativt akutt og kan gi sterke smerter nedover i benet i den akutte fasen. Det kan også utvikle seg nummenhet og prikninger i huden og lammelser i muskulaturen i benet. En sjelden gang kan pasienten også få akutt nummenhet i underlivet med vannlatningsproblemer (cauda equina-syndrom). Dette er et alvorlig symptom som må utredes og evt. opereres raskt, helst innen 24 timer.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Forekomsten av symptomgivende skiveprolaps i ryggen er ukjent, men i Norge opereres over 2000 pasienter pr år. Langt flere har imidlertid forbigående symptomer og blir ikke operert.

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Dersom symptomene er kun smerter og varer over 3-4 uker uten tegn til vesentlig bedring bør det tas et MR bilde av lenderyggen. MR vil kunne bekrefte diagnosen. Dersom det foreligger lammelser vil det være aktuelt å henvise til MR raskere, og hvis det foreligger symptomer i form av nummenhet i underlivet og vannlatningsforstyrrelser skal pasienten henvises akutt til en ryggkirurgisk avdeling.

Behandling[rediger | rediger kilde]

De fleste pasientene har kun smerter og opplever en gradvis bedring i løpet av de første dagene/ukene, men hvis tilstanden varer over 4-6 uker uten tegn til bedring bør pasienten henvises til vurdering for operasjon ved en ortopedisk eller nevrokirurgisk avdeling. Ved en ukomplisert nerverotaffeksjon med moderate smerter på grunn av prolaps vil det være aktuelt å ha en observasjonstid på 6-8 uker før man anbefaler operasjon. Valg av kirurgisk behandling vil være en prosess der beslutningen gjøres gjennom en god dialog mellom pasient og kirurg. Det er imidlertid godt dokumentert at resultatene etter operasjon er noe dårligere dersom symptomvarigheten er over 8–10 mnd. før man blir operert. Operasjonen gjøres i dag på de fleste ryggkirurgiske avdelinger som en såkalt mikrodiskektomi der kirurgen opererer gjennom et mikroskop og prolapset fjernes med kirurgiske instrumenter. Operasjonen kan gjøres som en dagkirurgisk operasjon der pasienten reiser hjem samme dag.

Prognose ved kirurgi[rediger | rediger kilde]

Resultatene med hensyn på smerte er gode med en suksess rate (sannsynlighet for helt bra eller mye bedre) på ca. 70%.[1][2][3] Resultatene er også gode hos eldre pasienter over 65 år. Operasjonen ansees som en sikker operasjon med risiko for alvorlige komplikasjoner på under 1%.

Mulige komplikasjoner

Nerveskader kan i sjeldne tilfeller forekomme, men er da som regel av forbigående natur. Skade på hinnen som omgir nerverøttene (dura) kan også forekomme og medfører da gjerne noe forlengelse av inngrepet og pasienten må vente 2-4 dager med å stå opp. Sårinfeksjon er sjelden, ca.1%. Det er viktig å være oppmerksom på at alle kirurgiske inngrep innebærer en viss risiko, og risikoen øker gjerne med tiltagende alder og ved operasjoner oi områder man er operert tidligere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Solberg T, Johnsen LG, Nygaard ØP m.fl. «Can we define success criteria for lumbar disc surgery? : estimates for a substantial amount of improvement in core outcome measures.». Acta Orthopedica (84(2)): 196–201. 
  2. ^ Atlas SJ, Keller RB, Wu YA m.fl. (2005). «Long-term outcomes of surgical and nonsurgical management of sciatica secondary to a lumbar disc herniation: 10 year results from the maine lumbar spine study.». Spine (Phila Pa 1976) (30(8)): 927–35. 
  3. ^ Peul WC, van den Hout WB, Brand R, Thomeer RT, Koes BW; Leiden-The Hague Spine Intervention Prognostic Study Group. (2008). «Intervention Prognostic Study Group. Prolonged conservative care versus early surgery in patients with sciatica caused by lumbar disc herniation: two year results of a randomised controlled trial.». BMJ (14;336(7657)): 1355–8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]