Haida Gwaii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Dronning Charlotte-øyene»)
Haida Gwaii
tidligere navn: Dronning Charlotte-øyene
(en) Queen Qharlotte Islands
Geografi
PlasseringStillehavet
Antall øyerCa. 150
Større øyerGraham Island, Moresby Island
Areal 10 180 km²
Høyeste punktMount Moresby (1164 moh.)
Administrasjon
LandCanadas flagg Canada
Største bosetningQueen Charlotte (948)
Demografi
Befolkning4 761 (2008[1])
Befolkningstetthet0,47 innb./km²
Posisjon
Kart
Haida Gwaii
53°N 132°V

Kart over Haida Gwaii.

Haida Gwaii (tidligere kalt Dronning Charlotte-øyene, engelsk: Queen Charlotte Islands) er en øygruppe i Britisk Columbia i Canada. Den består av de to store øyene Graham Island i nord og Moresby Island i sør, i tillegg til et hundretalls mindre øyer. Øygruppen er skilt fra fastlandet i øst av Hecatestredet, og i nord skiller Dixon Entrance dem fra Alexanderøyene i Alaska.

Navn[rediger | rediger kilde]

Sitt tidligere europeiske navn fikk øyene fra kaptein George Dixons skip «Queen Charlotte», som igjen var oppkalt etter Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, dronning og kone til Georg III av Storbritannia.

I 2010 ble navnet offisielt endret til Haida Gwaii,[2] oppkalt etter haida-folket som opprinnelig bebodde øyene. Navnet betyr «Folkets øyer».

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

På øyene finnes en rekke sjeldne og endemiske dyrearter, som f.eks. den største underarten av amerikansk svartbjørn (Ursus americanus carlottae). Mange treslag, som vrifuru, den amerikanske rødoren og kjempetuja hører hjemme på øyene. På Haida Gwaii finnes noen av de største koloniene av alkefuglen nordstarik. Enkeltkolonier omfatter mer enn 100 000 individer. Tallrik er også bestanden av sotalke. Spesielt tallrik var denne arten på Langara Island, en av de nordligte øyene i Haida Gwaii. Rotter som ble innført til øya førte imidlertid at bestanden her er på utryddelsens rand. Det er derfor satt i gang et arbeid for å gjøre denne øya fri for rotter igjen. En annen stor trussel for bakke-hekkende fugler på øyene er vaskebjørnen, som også er innført til øyene.

På øyene er det opprettet tre parker; den 69 166 km² store Naikoon Provincial Park og Gwaii Haanas nasjonalpark som ligger sør på Moresby Island. Sistnevnte består av 138 øyer og dekker et område på rundt 1 500 km². Den tredje parken er Pure Lake Provincial Park 15 kilometer nord for Masset på Graham Island, samt Delkatla Wildlife Sanctuary, et verneområde for mer enn 140 fuglearter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hus og totempæler, Skidegate, 26. juli 1878 (George Mercer Dawson, Geological Survey of Canada, NAC-PA-37756)

Haida Gwaii blir av arkeologer ansett for å ligge på en mulig rute for de første menneskene som migrerte til Amerika over Beringstredet. På denne tiden var antageligvis Haida Gwaii ikke en øygruppe, men forbundet med Vancouver Island og fastlandet via den nå oversvømte kontinentalsokkelen.

Arkeologiske utgravninger har slått fast at øyene har vært bebodd de siste 13 000 årene. Undervanns-arkeologer fra universitetet i Victoria mener at steinstrukturer som ble oppdaget i 2014 på havbunnen i Hecatestredet kan være så gamle som 13 700 år, og dermed være de eldste spor etter mennesker i Canada.

Førkolonial tid[rediger | rediger kilde]

Teorien om kystmigrasjon i spørsmålet om Amerikas første innvandring støttes av funnene i On Your Knees Cave i sørøstre Alaska. Antropologer har funnet likheter mellom myter, ritualer og bosteder til korjakeneKamtsjatkahalvøya og den amerikanske urbefolkningen ved den nordvestlige Stillehavskysten. Det finnes genetiske bevis for at urbefolkningen har sine røtter derfra.[3] Korjakene var et sjøfarende folk som levde av hvalfangst og jakt på andre sjøpattedyr. Guden deres ble kalt Kujkynnjaku – ravnen. Det fleste ravnemytene i Amerika ligner korjakenes.

Folkene som bosatte seg på Haida Gwaii utviklet en rik kultur, holdt oppe av en overflod av ressurser både på land og i sjøen. Disse folkene ble haida-folket. Haida har et komplekst klasse- og rangsystem bestående av to klaner; «ørnene» og «ravnene».

Forbindelser og mangfold i Haida-nasjonen ble oppnådd gjennom et ekteskapssystem mellom klanene. Dette systemet var også viktig for overføring av rikdom i nasjonen, der hver klan var avhengig av den andre for bygging av langhus, utskjæring av totempæler og andre viktige kulturgjenstander. Haida-samfunnet omfattet om lag 100 landsbyer på øyene.

Haida-folket var dyktige sjøfarere og handelsmenn, med forbindelser til nabostammene på fastlandet så langt sør som til California.

Kolonitiden[rediger | rediger kilde]

Øygruppen ble oppdaget av europeere i 1774 av Juan Pérez som steg i land på Langara Island. I 1778 kom James Cook til øyene. I 1794 senket haidaer to europeiske fartøy, «Ino» og «Resolution», som ble brukt til handel med havoter-pels, og drepte størstedelen av mannskapet. I 1851 kapret haidaer «Georgiana», et skip som ble brukt til transport av gullgravere, og holdt mannskapet som gisler i nesten to måneder.

Øygruppen spilte en viktig rolle i løpet av perioden med pelshandel med sjøpattedyr på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I den perioden var mesteparten av handelen på øyene dominert av europeere. Oregon-avtalen fra 1846 satte en stopp for amerikanske krav på øyene. Etter at det ble funnet gull i 1850-årene, anstrengte britene seg for å stoppe ethvert amerikansk krav som fortsatt måtte dukke opp.

Queen Charlotte Islands var en britisk kronkoloni som omfattet øygruppen fra 1853 til juli 1863, da den ble slått sammen med kolonien Britisk Columbia. Kolonien Queen Charlotte Islands ble dannet som følge av den økte amerikanske handelsvirksomheten da det kom til et gullrush på Moresby Island i 1851.

Det ble aldri dannet en administrasjon eller hovedsete for kolonien, og den eneste tjenestemannen var guvernøren James Douglas, som også var guvernør for Vancouver Island. I praksis var kolonien slått sammen med kolonien Vancouver Island av administrative grunner fra 1850-årene til 1866, da kolonien Vancouver Island ble slått sammen med fastlandet, som til da hadde vært en egen koloni, Britisk Columbia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Population Estimates bcstats.gov.be.ca
  2. ^ «BC Geographical Names». apps.gov.bc.ca. Besøkt 8. januar 2019. 
  3. ^ Zakharov, Ilya; Dambueva, Irina; Grzybowski, Tomasz; Marcin Wozniak; Maksimov, Arkady; Denisova, Galina; Derenko, Miroslava; Malyarchuk, Boris (1. august 2011). «Ancient links between Siberians and Native Americans revealed by subtyping the Y chromosome haplogroup Q1a». Journal of Human Genetics. 8 (engelsk). 56: 583–588. ISSN 1435-232X. doi:10.1038/jhg.2011.64. Besøkt 22. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]