Dracula (film 1979)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dracula
Generell informasjon
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJohn Badham
ProdusentHovedprodusent:
Marvin Mirisch
Produsent:
Walter Mirisch
ManusforfatterRoman:
Bram Stoker
Teatermanus:
Hamilton Deane
John L. Balderston
Filmmanus:
W. D. Richter
MusikkJohn Williams
KlippJohn Bloom
Foran kamera
MedvirkendeFrank Langella
Laurence Olivier
Donald Pleasence
Kate Nelligan
Eksterne lenker

Dracula er en skrekkfilm fra 1979 med Frank Langella som grev Dracula. Filmen ble regissert av John Badham og kinematografi var ved Gilbert Taylor. Originalmusikken ble komponert av John Williams.

I filmen medvirket også Laurence Olivier som professor Abraham Van Helsing, Donald Pleasence som dr. Jack Seward, Kate Nelligan som hans datter Lucy Seward, Trevor Eve som Jonathan Harker, Tony Haygarth som Milo Renfield og Jan Francis som Mina Van Helsing. Filmen vant Saturn Award i 1979 for beste skrekkfilm.

Som for Universals tidligere film fra 1931 med Bela Lugosi, er også denne filmversjonen av Bram Stokers roman Dracula basert på teaterversjonen av Hamilton Deane og John L. Balderston. Dette skuespillet gikk på Broadway, og også her spilte Frank Langella grev Dracula. Skuespillet ble oppført over 900 ganger mellom oktober 1977 og januar 1980.

Filmens plott[rediger | rediger kilde]

Filmen foregår i Whitby, England i 1920-årene. Grev Dracula ankommer med båten Demeter en stormfull natt. En sykelig Mina Van Helsing, på besøk hos sin venninne Lucy Seward, finner grevens kropp etter at skipet har gått på grunn. Greven kaller henne sin "frelser". Han kommer senere på besøk til Mina og hennes venner hos Lucys far, dr. Jack Seward (hvis hus også fungerer som egnens sinnssykehus). Han viser seg å være en svært sjarmerende gjest som gjør sterkt inntrykk på alle til stede. Spesielt Lucy er henført. Jonathan Harker, Lucys forlovede er den eneste som er skeptisk.

Senere samme kveld, mens Lucy og Jonathan har et hemmelig stevnemøte, viser grev Dracula sin sanne natur. Han angriper Mina og drikker hennes blod. Morgenen etter finner Lucy Mina våken i sengene mens hun kjemper for å få puste. Lucy kan bare se at hennes venninne dør. Hun finner også sår på halsen hennes og bebreider seg selv for å ha etterlatt Mina alene.

Dr. Seward forstår ikke hvorfor hans datter er død og ringer professor Abraham Van Helsing, Minas far, for hjelp til med å finne dødsårsaken. Van Helsing begynner snart å ane at en vampyr står bak. I tillegg blir han svært engstelig for hva som kunne skje videre. Seward og Van Helsing oppdager en utgravet tunnel under Minas kiste på kirkegården. Denne går rett til gruvene i nærheten. De går ned og møter etter hvert den udøde Mina. Van Helsing blir selv nødt til å drepe sin egen datter ved å kjøre en stokk gjennom hjertet hennes.

I mellomtiden har Lucy fått en invitasjon til abbediet i Carfax, Draculas nye hjem. Hun blir snart forelsket i greven og tilbyr seg å bli hans brud. Etter en selsom bryllupsnattscene suger Dracula hennes blod og infiserer henne dessuten med sitt eget. Dr. Van Helsing og dr. Seward lykkes imidlertid med å få utført en blodoverføring på henne slik at hun ikke blir vampyr fullt ut. Likevel er hun besatt av greven og forsøker å flykte.

Van Helsing og Seward bestemmer seg for å gjøre slutt på grev Dracula og dessuten redde Mina. De finner grevens kiste i de underjordiske gangene under abbediet. Greven selv er imidlertid ikke i kisten. Han har ventet på dem og angriper overraskende begge to. Til slutt flykter han i det van Helsing klarer å slå opp en luke og slippe dagslys inn i gangene.

Dracula flyr rett til sykehuset, dreper Milo Reinfield, en pasient han har besatt, og rømmer med Lucy. De bestemmer seg for å reise tilbake til Transilvania. De får en kusk til å frakte seg til havnen gjemt i grev Draculas kiste.

Van Helsing forstår sammenhengen og tar opp jakten sammen med Harker og dr. Seward. De kommer akkurat tidsnok til å borde skipet på vei ut av havnen. De åpner kisten i lasterommet og finner både Mina og Dracula. De våkner og Mina angriper sin forlovede mens greven kjører en stokk gjennom kroppen på van Helsing. Den gamle professoren er nå dødelig skadet. Dracula vender seg mot Harker for å ta ham også. Imidlertid klarer van Helsing å presse en krok gjennom ryggen på greven. Kroken er festet til en kabelvinne gjennom skipets stormast og Harker benytter en mulighet han får til å løsne sperringen på kabelen slik at Dracula blir heist opp av lasteluken og opp i dagslyset. Her elder sollyset ham på få minutter og han brenner nærmest opp.

Lucy blir nå tilnærmelsesvis seg selv igjen. Hun griper etter Harker som imidlertid avviser henne kaldt. Hun stirrer da ut i luften der hun ser grev Dracula forsvinne ut i horisonten som en stor, seilende flaggermus med kappe. Hun har håp i blikket, et håp som etterlater et inntrykk av at grev Dracula kanskje ikke er så død likevel.

Avvik fra romanen[rediger | rediger kilde]

Listen er ikke utførlig:

  • Filmen foregår rundt 1920
  • Hele forhistorien, som foregår i Transilvania, er utelatt. Det samme er også Draculas bruder
  • Renfield, som her arbeider ved abbediet i Carfax, møter Dracula og blir sinnssyk
  • Dracula blir ikke yngre underveis
  • Mina er Van Helsings datter og blir vampyr i stedet for Lucy
  • Van Helsing tar livet av den udøde Mina
  • Rollene som Arthur Holmwood og Quincey Morris er fjernet
  • Dr. Seward er Lucys far, ikke hennes beiler
  • Dracula har ikke flere kister enn én
  • Dracula dreper Van Helsing
  • Harker dreper Dracula i lasterommet på et skip. Han får svingt ham opp på dekk med en lastekrok tredd inn i ryggen på ham hvorpå sollyset elder ham på få minutter. I sluttscenen ser man Dracula fly ut i horisonten som en stor flaggermus med kappe
  • Kjærlighetshistorien mellom Dracula og Lucy finnes ikke i Stokers roman

Kritikk mot filmen[rediger | rediger kilde]

I 1979 kom det ut hele tre store Dracula-filmer: Werner Herzogs arthouse gjenfortelling av Nosferatu, nattens vampyr, John Badhams Dracula og komedien Kjærlighet ved første bitt. Det er ikke utenkelig at komediens suksess påvirket den kjølige mottagelsen Badhams film fikk. Filmen solgte ikke spesielt godt i billettlukene og fikk blandede kritikker.

Filmen har nå blitt gjenoppdaget og distribuert på nytt via DVD og TV.

Hovedroller[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Frank Langella Count Dracula
Laurence Olivier Abraham Van Helsing
Donald Pleasence Dr. Jack Seward
Kate Nelligan Lucy Seward
Trevor Eve Jonathan Harker
Jan Francis Mina Van Helsing
Janine Duvitski Annie
Tony Haygarth Milo Renfield
Teddy Turner Swales
Sylvester McCoy Walter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Dracula (film 1979) – sitater