Malierne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Malierne var et folk i antikken som levde ved munningen av elven Sperkheios i Hellas. Deres språk var indoeuropeisk. I den vestlige dalen til Sperkheios var deres land ved siden av ainierne. Deres viktigste by var Trakis.

I byen Anthele hadde malierne et viktig tempel for Demeter, et tidlig sentrum for det delfiske amfiktyoniske forbund.

Malierne ba Sparta i 426 f.Kr. om hjelp i sin krig mot oitaierne. Spartanerne grunnla så byen Herakleia Trakhinia på samme sted som Trakis. I de etterfølgende tiårene var malierne under Spartas herredømme til de gjorde opprør mot dem i korinterkrigen. I denne krigen mistet de sitt land sør for Sperkeios, Herakleia Trakis ble gitt til oitaierne og Lamia ble den nye hovedstaden til malierne.

Sammen med oitaierne og ainierne ble malierne medlemmer av det korintiske forbund og siden 235 f.Kr. medlem av forbundet Aitolia. I 189 f.Kr. sluttet de seg til Akhaia Fthiotis og siden dette tidspunktet ble malierne regnet som thessaliere.