Donald Dunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Donald Dunn
Født24. nov. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Memphis
Død13. mai 2012[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Tokyo
BeskjeftigelsePlateprodusent, låtskriver, skuespiller, musiker, bassgitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMessick High School
NasjonalitetUSA
Medlem avBooker T. & the M.G.'s
Musikalsk karriere
PseudonymDuck
SjangerBlues, soulmusikk,[6] bluesrock
InstrumentBassgitar, gitar, bass[7]
Aktive år1960
PlateselskapStax Records
Nettstedhttp://www.duckdunn.com/
IMDbIMDb

Donald V. «Duck» Dunn (født 24. november 1941 i Memphis, Tennessee, død 13. mai 2012 i Tokyo, Japan[8]) var en amerikansk bassist, låtskriver og plateprodusent. Dunn var kjent som medlem av Booker T. & the M.G.'s og som studiomusiker for Stax Records, samt som medlem av Blues Brothers-bandet.

Han var med på innspillinger med artister som blant andre Otis Redding, Wilson Pickett, Isaac Hayes, Albert King, Bill Withers, Elvis Presley og mange andre.

Noen av de mest kjente innspillingene han var med på er «In the Midnight Hour» med Wilson Pickett (1965), «Hold On, I’m Coming» Sam & Dave (1966), «Sitting on the Dock of the Bay» Otis Redding (1968), «Ain't No Sunshine» Bill Withers (1971) og «Sailing» Rod Stewart (1975).

I 1992 ble han innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som medlem av Booker T. & the M.G.'s. Han er rangert som nummer 40 på Bass Player magazines liste over "The 100 Greatest Bass Players of All Time" og som nummer 15 på Rolling Stone sin liste The 50 Greatest Bassists of All Time.[9]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han startet musikerkarrieren i lokale band, blant annet i The Royal Spades sammen med sin barndomsvenn og senere bandkollega i Booker T. & the M.G.'s, Steve Cropper. Bandet skiftet navn til The Mar-Keys, og fikk platekontrakt med Stax Records. De fikk en hit med låten «Last Night», men i 1962 ble gruppen oppløst. Dunn ble så med i storbandet til Ben Branch, før han i 1965 ble med i Booker T. & the M.G.'s.

Høsten 1970 ble Booker T. & the M.G.'s oppløst da både Booker T. Jones og Steve Cropper fikk nok av Stax Records og sluttet i bandet. Dunn og trommeslager Al Jackson jr. fikk med seg Bobby Manuel og Carson Whitsett, og fortsatte å spille sammen som The MG's. De ga ut albumet The MG's i 1973, men bandet ble snart oppløst grunnet manglende suksess.

I september 1975 hadde Dunn, Jones, Cropper og Jackson samtaler om en planlagt gjenforening av Booker T. & the M.G.'s. Planene fikk en brå slutt da Jackson ble myrdet 1. oktober 1975. Men bandet «gjennoppsto» for en kort tid da Dunne, Jones og Cropper fikk med seg Willie Hall på trommer på albumet Universal Language i 1977.

I 1973 hadde Dunn også jobbet med Elvis Presley på album Raised on Rock.

I 1980 var både Dunn og Cropper med i filmen The Blues Brothers, der de spilte seg selv. De spilte også i Blues Brothers-bandet under en rekke turneer i løpet av 1980- og 1990-tallet. Donald «Duck» Dunn har også spilt sammen med artister som Muddy Waters, Neil Young, Jerry Lee Lewis, Eric Clapton (også under konserten i Drammenshallen i 1985), Tom Petty, Creedence Clearwater Revival, Rod Stewart, Bob Dylan, Roy Buchanan og Freddie King. Han spilte for eksempel bass på Stevie Nicks og Tom Petty «Stop Draggin’ My Heart Around», fra Nicks debutalbum Bella Donna.

Dunn var bassist i Eric Claptons band under Claptons opptreden på Live Aid i 1985. Dunn spilte seg selv i The Blues Brothers (1980), hvor han hadde den berømte replikken: "We had a band powerful enough to turn goat piss into gasoline!" (Vi hadde et band som var kraftig nok til å gjøre geitepiss til bensin!) og ble ofte vist når han røyke pipe mens han spilte. Han dukket opp i 1998-oppfølgeren, Blues Brothers 2000, og spilte seg selv igjen.

Dunn var igjen medlem av Booker T. & the M.G.'s etter at bandet ble gjenforent i 1994, og var også med i Blues Brothers-bandet. Dunn & the MGs var "husband" for Bob Dylans under konserten som feiret Dylans 30-årsjubileum i musikkbransjen, på Madison Square Garden. Her spilte han med Dylan, George Harrison, Eric Clapton, Tom Petty, Stevie Wonder, Sinéad O'Connor, Eddie Vedder og Neil Young. I juni 2004 var Dunn med i husbandet under Eric Claptons Crossroads Guitar.

Donald Dunn døde 13. mai 2012 under en turne i Japan. Dunn hadde spilt fem dobbelt konserter sammen med Steve Cropper og Eddie Floyd på Blue Note nattklubb i Tokyo, som en del av en turne i Japan.[10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Donald Dunns diskografi

Med Booker T. & the M.G.'s

  • 1966: And Now!
  • 1966: In the Christmas Spirit
  • 1967: Hip Hug-Her
  • 1968: Back to Back (konsertalbum)
  • 1968: Doin' Our Thing
  • 1968: Soul Limbo
  • 1969: Uptight (soundtrack)
  • 1969: The Booker T Set
  • 1970: McLemore Avenue
  • 1971: Melting Pot
  • 1973: The MG's (utgitt som The MG's)
  • 1977: Universal Language
  • 1994: That's The Way It Should Be

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, oppført som Donald "Duck" Dunn, Discogs artist-ID 298089, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 90053524, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0242551, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «VVN Music: Legendary Session Bassist Donald "Duck" Dunn Passes Away at 70», besøkt 24. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 691, Wikidata Q99181182 
  8. ^ http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-18049583 Booker T bassist Donald Dunn dies in Tokyo aged 70
  9. ^ Vozick-Levinson, Jonathan Bernstein,David Browne,Jon Dolan,Brenna Ehrlich,David Fear,Jon Freeman,Andy Greene,Kory Grow,Elias Leight,Angie Martoccio,Jason Newman,Rob Sheffield,Hank Shteamer,Simon; Bernstein, Jonathan; Browne, David; Dolan, Jon; Ehrlich, Brenna; Fear, David; Freeman, Jon; Greene, Andy; Grow, Kory (1. juli 2020). «The 50 Greatest Bassists of All Time». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  10. ^ «Legendary bass player ‘Duck’ Dunn of Booker T. and the MGs dies in Tokyo at age 70 - The Washington Post». web.archive.org. 14. mai 2012. Archived from the original on 15. mai 2012. Besøkt 14. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]