Dmitrij Kovtun
| Dmitrij Kovtun | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1965[1] Moskva[1] | ||
| Død | 4. juni 2022[2] (56 år) Moskva[1] | ||
| Beskjeftigelse | Efterretningsagent | ||
| Utdannet ved | Moskva høyere befalsskole[1] | ||
| Nasjonalitet | Russland | ||
Dmitrij Vladimirovitsj Kovtun (russisk: Дмитрий Владимирович Ковтун; født i 1965; død 4. juni 2022 i Moskva[3]) var en internasjonalt aktiv russisk forretningsmann som ble kjent som en av to mistenkte i drapssaken til den avhoppede russiske spionen Aleksandr Litvinenko rundt om i verden, der isotopen polonium-210 (210Po) ble benyttet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kovtun ble født til en militær familie.[4]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter at han ble uteksaminert fra Moskvas høyere militære befalsskole i 1986. Etter eksamen begynte Kovtun og hans venn og samarbeidspartner Lugovoj ved KGBs niende direktorat, som hadde som oppgave å beskytte landets mest høyststående politiske ledere[4].
Senere var Kovtun etter det han selv har opplyst stasjonert som offiser i Øst-Tyskland og Tsjekkoslovakia i fem år. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 forble han i Tyskland i tolv år. Han bodde i Hamburg (Altona-Ottensen) og var gift med en tysk kvinne som bodde der. Sammen med henne opprettet han sitt første selskap (VFBS, se nedenfor), et konsulentfirma, men ikke et sikkerhetsfirma, som hevdet i noen media. I 2003 returnerte han til Moskva. Etter eget utsagn hadde han oppholdstillatelse i Tyskland. Ifølge avisen Neues Deutschland (ND) indikerer dette «definitivt» en forbindelse mellom Kovtun og BND: «Hvordan var det ellers mulig for en sovjetisk offiser som var stasjonert i DDR og […] desertert etter Sovjetunionens sammenbrudd å gifte seg i Tyskland, å opprette et ledelseskonsulentfirma og umiddelbart få en ubegrenset oppholdstillatelse?».[5]
Kovtun har en grad i internasjonal forretningsadministrasjon fra Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk (MGIMO) og en mastergrad i jus. Han talte russisk, engelsk og sikkert også tysk.
Kovtun arbeidet først i Russland for det russiske energiselskapet Gazprom. Han gikk senere til Alfa Group, den største private industrielle og finansielle gruppen i Russland. Han ble deretter en av de administrerende partnerne hos VISTA Foreign Business Support (VFBS), som gir råd til vestlige selskaper om juridiske og andre aspekter ved forretningsinitiering, markedsinngang og deres aktiviteter i Russland. Ifølge VFBS er det et partnerselskap til det amerikanske advokatfirmaet Fragomen Global Immigration Services, LLC og et medlem av og i nær kontakt med American Chamber of Commerce (AmCham) i Russland. Ifølge selskapets nettsted var det blant kundene også en rekke kjente tyske selskaper. Kovtun var ansvarlig for forretningsutvikling, bedriftsstrategi og markedsføring i VFBS. Siden den gang jobbet han som konsulent[6] for vestlige selskaper.
Død[rediger | rediger kilde]
Ifølge det statlige nyhetsbyrået TASS døde Kovtun den 4. juni 2022 i Moskva i en alder av 56 år som følge av covid-19-sykdom.[7][8]
Kovtun i Litvinenko-saken[rediger | rediger kilde]
Kovtun ble internasjonalt kjent i forbindelse med drapet på Aleksandr Litvinenko, ettersom han hadde møtt ham i London kort tid før hans død. Ifølge egne utsagn møtte han Litvinenko den 16. oktober 2006 gjennom formidling av eks-KGB-ansatt Andrej Lugovoj i London og møtte dem den 17. oktober 2006 på et kontor i London med det formål å få i stand en avtale med et britisk selskap. Den 1. november 2006 møttes de igjen i baren på Hotel Millennium i London.[9][10]
Den 9. desember 2006 uttalte tysk politi at det var funnet spor av radiasjon i leiligheten benyttet av Kovtun i Hamburg.[11] Ifølge tyske etterforskere ble spor etter polonium funnet på en sofa de antok Kovtun hadde sovd på i sin ekst-kones leilighet natten før han dro til London for et møte med Litvinenko, og ifølge britiske etterforskere ble det funnet spor av polonium på flyene Kovtun hadde reist med mellom Moskvva og London. Det samme gjaldt i Kovtuns bil i Hamburg.[12]
Både russiske og britiske etterforsker avhørte Kovtun. Og tyske detektiver gransket Kovtuns antatte delaktighet i smugling av plutonium til Tyskland.[13] Tyskland henla saken mot Kovtun i november 2009.
Ifølge statsadvokaten i Moskva ble Kovtun selv kontaminert med polonium mens han spiste i baren; hun hadde derfor satt i gang etterforskning. Kovtun ble innlagt på sykehus i Moskva med radieringsforgiftning tidlig i desember 2006.[6] Hans forretningspartner, Lugovoj, som også var involvert i affæren, ble medisinsk undersøkt også. Den 12. descember 2006 sa han til russisk fjernsyn at han var på bedringens vei.[13] Kovtun sa han bare hadde én forklaring til nærværet av : «Det var jeg som fikk det med meg tilbake fra London, der jeg møtte Aleksandr Litvinenko den 16., 17. og 18. oktober.»[13] Britiske detektiver mente på sin side at Litvinenko ikke var kontaminert før møtet den 1. november.
Varierende teorier om Kovtuns befatning med Litvinankos død ble drøftet i massemediene. Én teori var at han var selve drapsmannen, en annen at han var en medhjelper til morderen/en av morderne som hadde vært uforsiktig håndteringen av polonium-210.
Ifølge statsadvokaten i Hamburg, Martin Köhnke, var det «en tilstrekkelig innledende mistanke om at han ikke bare kunne være et offer, men også en gjerningsmann», men undersøkelsene som var blitt utført så langt gav ikke rom for en «klar avklaring med hensyn til om Kovtun er et offer eller en gjerningsmann». I denne sammenheng ble det utført etterfrorskninger rundt ham i Tyskland på grunn av mistanke om ulovlig håndtering av radioaktive stoffer (§ 328 StGB) og på mistanke om misbruk av ioniserende stråling (§ 309 StGB). Politiet og Bundeskriminalamt opprettet spesialkommisjonen «Dritter Mann» for å etterforske Kovtun.
Den britiske Crown Prosecution Service siktet Kovtun som deres andre mistenkte gjerningsmann for mordet på Litvinenko, basert på nytt bevismateriale fremkommet i 2011, og krevde ham utlebvert til England for å stilles for retten i februar 2012.[4]
Kovtun skulle etter planen vitne via videolink fra Moskva i juli 2015 i London Criminal Courts etterforskning av Litvinenkos død. Etter å ha gått med på å gjøre det i mars 2015, trakk han tilbake tilsagnet tre dager før den planlagte vitneforklaringsdatoen, med henvisning til sine forpliktelser i den russiske etterforskningen av saken som årsak.[14]
Kovtun nektet for noen gang å ha arbeidet for Russlands føderale etterretningsbyrå (FSB). Imidlertid gikk han til samme militærhøyskole i Moskva som Andrej Lugovoj, som han hadde kjent siden ungdommen. «Vi bodde i samme hus i tolv år, fedrene våre arbeidet samme sted i forsvarsdepartementet,» sa Lugovoj til radiostasjonen Ekho Moskvy.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.romaniatv.net, besøkt 5. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Фигурант «дела Литвиненко» умер от последствий COVID». news.ru (russisk). 4. juni 2022. Besøkt 5. juni 2022.
- ^ a b c Harding, Luke (29. februar 2012). «Alexander Litvinenko poisoning: move to extradite second murder suspect». The Guardian.
- ^ René Heilig (12. desember 2022). «Kowtun mit Kontakten zum BND». nd-aktuell.de. Besøkt 5. juni 2022.
- ^ a b Peter Finn (8. desember 2006). «Russian Tied to Ex-Spy Also Ill From Radiation». The Washington Post. Moscow.
- ^ «Verdächtiger im Mordfall des Kremlkritikers Litwinenko tot». deutschlandfunk.de. 5. juni 2022. Besøkt 5. juni 2022.
- ^ «Încă o moarte suspectă în Rusia. Agentul KGB acuzat de uciderea lui Litvinenko a fost declarat decedat de Covid, la 56 de ani». romaniatv.net (rumensk). 4. juni 2022. Besøkt 4. juni 2022.
- ^ UK inquiry into Litvinenko's poisoning death wraps up. I: edition.cnn.com, 1. august 2015.
- ^ Litvinenko inquiry: Russia involved in spy's death, Scotland Yard says. I: theguardian.com, 30. juli 2015.
- ^ «Radiation 'trace' at Hamburg flat». BBC News. 19. desember 2006.
- ^ «German police confirm further polonium traces found». Reuters. AP. 20. januar 2007.
- ^ a b c «Interpol joins Litvinenko inquiry». BBC. 13. desember 2006.
- ^ Alexander Litvinenko inquiry: key figure pulls out of giving evidence. I: theguardian.com, 24. juli 2015, lest 25. juli 2015.
- ^ Zitiert nach volksstimme.de.