Diskusjon:Krimkrigen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«I Norge førte Krimkrigen til at skipsfarten fikk gode inntekter.» Det er i og for seg en spennende setning, men henger dessverre litt i lufta da det ikke sier noe om hvorfor og for hvilke av partene. Fint med en liten utdypelse her. Finn Bjørklid 19. jan 2010 kl. 16:10 (CET)

Tror det var en setning fra Arne Hjeltnes sin serie på NRK om skipsfartens utvikling, var det ikke «Vår ære og vår makt» den het. Harald Haugland 19. jan 2010 kl. 16:24 (CET)
Bruker Kåre-Olav har kommet med en forklaring, og jeg har opprettet en ekstern artikkel som forklarer bakgrunnen for finanskrisen. Fokuset er veldig amerikansk dessverre, men kanskje kan noen fylle ut mer om de internasjonale komplikasjonene. Finn Bjørklid 20. jan 2010 kl. 18:29 (CET)

Kronologisk oversikt[rediger kilde]

Den kronologiske oversikten i artikkelen begynner nå å ese kraftig ut. Jeg synes ikke det er hensiktsmessig at en slik oversikt blir for lang og detaljert. Kan dette trekkes ut i egen artikkel eller kortes ned? Vidariv 20. jan 2010 kl. 15:15 (CET)

Jeg foreslår å flytte ut til Tidslinje over Krimkrigen etter modell fra Tidslinje over Færøyenes historie m.fl. Hilsen --Kjetil_r 20. jan 2010 kl. 15:25 (CET)
Er enig, men tror det kan være greit med en kortfattet - evt. grafisk - i hovedartikkelen. noorse 20. jan 2010 kl. 15:27 (CET)
Det var det første som slo meg, listen blir for lang for en artikkel som kommer til å få mer tekst, foruten at det blir repetering. Finn Bjørklid 20. jan 2010 kl. 18:29 (CET)
Jeg lot blikket gli over den kronologiske oversikten - forutsatt at selve fakta (steder og dato) er korrekt, må det uansett leses korrektur her - for det var det mye ortografisk rart. Finn Bjørklid 21. jan 2010 kl. 19:17 (CET)

Lord Raglan: dødsårsak[rediger kilde]

I den kronologiske oversikten er det ført opp at Lord Raglan døde av dysenteri, noe både den engelske og tyske artikkelen om ham oppgir. Men full enighet er det ikke, her er noen kilder som oppgir at det skyldes kolera (mine uthevelser):

Er det noen som har tilgang på en "autoritativ" kilde, eller må vi bare godta (og oppgi) at dødsårsaken er usikker? - Kaitil 20. jan 2010 kl. 16:17 (CET)

Tja, denne boken fra det vanligvis så seriøse forlaget Osprey oppgir dysenteri, mens denne boken utgitt på Liverpool University Press sier derimot at «it is widely considered that Raglan died of cholera». Det virker som det er saklig uenighet ute og går. Jeg foreslår derfor å ikke spesifisere dødsårsak i hovedartikkel, men heller diskutere det (og vise til kilder) i artikkelen om vedkommende. Mvh. --Kjetil_r 20. jan 2010 kl. 20:14 (CET)

Nytt (planlagt) avsnitt: Krigens ofre, reform av det britiske militære sanitetsvesenet[rediger kilde]

(Takker, Harald Haugland, det gikk litt fort i svingene und det finnes sikker mer der ute.)

Dugnadsrushet vår gjør at disposisjonen midlertidig blir rotete, som Finn Bjørklid ganske riktig påpekte på Tinget. Jeg planlegger å oversette avsnittet Kriegsopfer, Reform des britischen Lazarettwesens for å få hele kapitlet Politisk, militær og journalistisk betydning til å følge samme framstilling. Når det tyske avsnittet er oversatt vil det ikke framkomme noe nytt i avsnittet som er sitert under, så jeg foreslår å ta det ut. Jeg gjør ikke mer før tidligst i kveld, så dersom noen i mellomtiden protesterer lar jeg det hele være. -Kaitil 21. jan 2010 kl. 09:44 (CET)

=== Kritikk og reform ===

Krimkrigen ble kjent og beryktet for den ekstreme umodenhet og udugelighet som preget den britiske hærens militære logistikk og ledelse. Taktisk og våpenteknisk var britene overlegne, men krigen endte med at ekspedisjonsstyrken i praksis ble utslettet av sykdom og underrernæring. Samtidig fikk arbeidet og innsatsen som kvinner gjorde som sykepleiere i hæren fortjent anerkjennelse. Krigskorrespondenter fra nyhetsavisene rapporterte om skandaløs behandling av sårete og skadde soldater under den strenge vinteren som fulgte og tilskyndet arbeidet til Florence Nightingale, Mary Seacole, Frances Taylor og andre. Det førte til at moderne metoder for sanitet og sykebehandling ble introdusert.

Krimkrigen var også den første taktiske bruk av jernbane og andre moderne oppfinnelser som elektrisk telegrafi. William Howard Russell fra The Times rapporterte direkte, sett med datidens øyne, fra slagmarken. En del har kreditert Russell for å ha bidratt til at den sittende britiske regjeringen gikk av på grunn av sine reportasjer om triste formen til de britiske styrkene som var stasjonert på Krimhalvøya. I tillegg reduserte telegrafien den vante uavhengigheten til de britiske oversjøiske besittelser fra deres kommandanter i London på grunn av den raske kommunikasjonen. Nyhetsavisenes lesere ble informert om Storbritannia og Frankrike som de aldri tidligere hadde blitt. I tillegg var Krimkrigen den første krig med europeiske makter som deltagere som ble fotografert, og krigens redsler kom dermed fram på et helt nytt og usminket vis.

Det var jeg som la inn dette, men jeg har ikke noe problem med at det blir formulert med en annen tekst. Jeg regner med at det meste som nå står under «Kritikk og reform» og de andre underoverskriftene bør stokkes litt på og formateres slik at det ser ryddig ut. men det kommer nok. Finn Bjørklid 21. jan 2010 kl. 09:54 (CET)
Med andre ord, bare gå i gang! :-) Finn Bjørklid 21. jan 2010 kl. 10:48 (CET)

Våpen[rediger kilde]

Opprinnelig
«Vasket»?

Jeg trakk ut en bok fra bokhylla, Vår kulturarv, fellesnordisk verk fra MCMLXVI. Her er det en billedtekst som sier: «Engelsk mørser-batteri under Krimkrigen. Fotografi av R. Fenton. Den sterke varmen, som disse mørserne utviklet, tillot bare et skudd hver halve time.» Finnes det bilde på Commons av en mørser? Eksempelvis av Fenton? Finn Bjørklid 21. jan 2010 kl. 22:53 (CET)

Hva med dette? Vidariv 21. jan 2010 kl. 23:11 (CET)
Skulle til å foreslå det samme, men ble slått med en hestelengde av Vidariv. Det bildet er nok veldig relevant her. Mvh. --Kjetil_r 21. jan 2010 kl. 23:27 (CET)
Godt jobbet. Det er faktisk det samme bildet som i den nevnte boken, bortsatt fra at det trykte bildet er opplagt «vasket». Vi kan skrive om overstående billedtekst og bruke den i artikkelen. Finn Bjørklid 22. jan 2010 kl. 18:35 (CET)
Jeg kjedet meg litt og vasket litt på bildet vi hadde. Du kan jo bruke denne versjonen dersom du synes den er bedre. Mvh. --Kjetil_r 23. jan 2010 kl. 12:35 (CET)
Har allerede gjort min gode gjerning omkring denne artikkelen denne uken, men kunne opplyse litt mer om diverse våpen under Krimkrigen. Disse «mørserne» er bedre kjent som morterskyts/morterne av eldre sort oppført i jern. Det største artilleristykket i historien før den første verdenskrigen er fra Krimkrigen, en:Mallet's Mortar på 43 tonn stykkvekt (vi trenger mal for artikler på våpen som på den engelske artikkelen). Dessuten hadde man vært fascinerende av bruk av rakettvåpen under krigen, nesten hver eneste militære sammenstøt så bruk av raketter. Krimkrigen er ansett som «den første ekte rakettkrigen» ettersom alle parter hadde brukt rakettvåpenet mot hverandre i enhver tenkelige scenario. Disse sjøminer som var funnet utenfor den finske kysten, besto av to typer; fjernkontroll-minen utviklet av tyskeren Jacobi og kontaktminen utviklet av Immanuel Nobel, Alfred Nobels far. Disse var først omtalt som «infernalske maskiner», senere «torpedoer». Nobel-sjøminer var de meste effektivt, men sprengladningen var for svak som oppdaget da admiral Seymour og kaptein King-Hall tok dem ombord på flaggskipet i juni 1855. På meget nær hold eksploderte minen rett foran admiralen som mistet et øyne, men overlevde. Det var først senere man fikk sjøminer som kunne senke et skip. Varulv2468 22. jan 2010 kl. 06:08 (CET)

Krigsteater?[rediger kilde]

Den engelske artikkelen bruker begreper som «Caucasus theatre». Er det begreper som vi bør følge? Å benevne krig som teater synes odiøst, men kanskje det er krigsskueplass det menes? Finn Bjørklid 23. jan 2010 kl. 15:02 (CET)

«Krigsskueplass» er en mulighet i denne sammenhengen, men jeg ville kanskje aller helst skrevet helt om:
«The Baltic was a forgotten theatre of the Crimean War» -> «Kampene i Baltikum er en ofte oversett del av Krimkrigen»
«The popularisation of events elsewhere had overshadowed the significance of this theatre, which was close to Saint Petersburg, the Russian capital» -> «Den store oppmerksomheten andre deler av krigen fikk gjorde at hendelsene i Baltikum fikk liten spalteplass, på tross av at området ligger i nærheten av den daværende russiske hovedstaden St. Petersburg»
«White Sea theatre» (som overskrift) -> «Kampene i Kvitsjøen», eventuelt bare «Kvitsjøen»
«Caucasus theatre» (som overskrift) -> Som over
«Pacific theatre» (som overskrift) -> Som over
Mvh. --Kjetil_r 23. jan 2010 kl. 15:22 (CET)

Betydning for Storbritannia[rediger kilde]

Slik det ser ut nå hadde Krimkrigen liten betydning for Storbritannia, målt i tekstmengde. Grunnen er selvsagt at dette nevnes i andre deler av teksten, men det bør kanskje oppsummeres kortfattet likevel. Finn Bjørklid 26. jan 2010 kl. 01:00 (CET)

Det bør nok det, og når du nå er i gang, kan du sikkert finne noe selv. Var det ikke slik at krige førte til at man sluttet med å selge offiserstitler, blant annet? Harald Haugland 26. jan 2010 kl. 01:04 (CET)
Antall bokstaver er et dårlig mål på betydningsinnhold: Storbritannia var det eneste involverte landet der krigen fikk umiddelbare konsekvenser for den politiske ledelsen, alle de andre involverte landene fortsatte under samme ledelse. Storbritannia er sannsynligvis best dekket av alle parter i hele artikkelen, men på grunn av landets ganske demokratiske styresett og en relativt fri presse, bredte virkningen seg over flere samfunnsområder: Reportasjene som omhandles i avsnittet «Journalistisk betydning») førte til kritikk av regjeringen, og dens avgang («Politisk betydning»); en ny politisk ledelse fikk i gang reorganisering av den militær organisasjonen («Militær betydning») og sanitetsvesen («Krigsofre, reform av det britiske lasarett»). Det blir for mye å gjenta denne sammenhengen på tre forskjellige steder. Det eneste jeg savner om Storbritannia i denne forbindelse er om det førte til endring i landets utenrikspolitiske betydning, for de andre landene er temaet til dels utførlig dekket.
Det er sannsynligvis avsnittet om Norge-Sverige som «forkludrer» disposisjonen siden det behandler flere sider enn rent politiske ettervirkningene av krigen. Dette er min feil siden jeg på grunn av den besnærende overskriften flyttet avsnittet inn under hovedavsnittet «Politisk betydning». Jeg flyttet derfor hele avsnittet ut igjen der det opprinnelig kom fra, dvs helt til slutt under eget hovedavsnitt, og endret overskriften slik at ikke andre blir fristet til å flytte det inn igjen. Dere får vurdere om det blir bedre. Mvh Kaitil 26. jan 2010 kl. 08:57 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Krimkrigen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2017 kl. 01:52 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Krimkrigen&oldid=17506475»