Diskusjon:Generator

Generator er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

--M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 14:14 (CET)

Generator har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 35, 2016.

Kjernetransformator og ben

Hva er definisjonen på en kjernetransformator og hva skiller en en-fase transformator fra en trefase kjernetransformator? Hvordan defineres "ben" på en transformator? KjellG (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 19:48 (CET)

Ser det nå, det er tre ben i kjernen. Burde teksten forenkles siden dette ikke er en transformatorartikkel? Alt lenke til temaet i trafo-artikkelen? "Kjernetransformator" at det er jern(e.l.) og ikke luft i midten av spolene? KjellG (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:01 (CET)

Ja, skriv gjerne ditt forslag, men bruk gjerne referansen nederst i artikkelen Transformator der det fremgår at Mikhail Dolivo-Dobrovolskij laget den første trefasetransformatoren.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Andre gjennomgang av KjellG sine kommentarer

Jeg har gått gjennom alle korrigeringene som KjellG har gjort, og takker for nøye gjennomlesning, samt noen interesante tilføyelser. Imidlertid er jeg noe skeptisk til denne: «Med tre faser blir det roterende feltet jevnere og overført effekt kan økes med en faktor på 1,73 med bare én leder mer enn i et enfasesystem». Feltet sies vel egentlig å bli meget jevnt. Andre del av setningen synest jeg blir for merkelig, når det bare slås fast at den overførte effekten økes med en faktor på 1,73. Skal dette stå slik mener jeg absolutt at det må en forklaring til. Denne forklaringen frykter jeg lett kan bli omfattende. Har du et forslag? Jeg har tatt mål av meg til å gå i gang med å utvide artikkel om trefase, der mener jeg dette passer å gå grundig inn på dette. Du kan jo i mellomtiden se på artikkelen jeg skrev ferdig i helgen: Vekselstrøm. Finner du et passende sted der å nevne dette?--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Denne setningen: «I august 1889 tok han ut patent på en transformator med tre bein.» har KjellG endret til: «I august 1889 tok han ut patent på en transformator med tre tilkoblinger på hver side.» Imidlertid sier kilden dette: «Dobrovolsky is the first one to realize that a three-phase system connected in star or delta requires just three power lines and thus is less expensive than even a two-phase system (which uses four lines). In August 1889 he receives a patent on the invention of the three-legged three-phase transformer.» Da er det faktisk snakk om tre ben på den transformatoren han finner opp, det som vel kalles for en «kjernetransformator». Dette i motsetning til en fembent «manteltransformator».--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Her står: "Denne prosessen med stadig øking av magnetfelt og indusert strøm fortsetter inntil den magnetiske flukstettheten i kjernen oppnår så høye nivåer at magnetisk metning oppstår." hvordan kan en da regulere feltstrømmen med en reostat?KjellG (diskusjon) 19. mar. 2015 kl. 23:57 (CET)

Kilden har vel gitt denne forklaringen for å si at spenningen ikke kan øke i det uendelige. Den bygges opp og selv uten kontrollorgan går den ikke i taket, noe som er fint siden en da unngår at isolasjonen brytes ned og generatoren kortsluttes. Spenningen blir så etter igangkjøringen, etter hva jeg har skjønt, regulert med magnetiseringsstrøm mellom en meget liten verdi (tomgang) og noe over der meting begynner (full ytelse).--Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 14:39 (CET)

Sitat: "Denne strømmen som rotasjonen skaper går gjennom feltviklingene og skaper et ytterligere sterkere magnetisk felt som igjen genererer en større ankerstrøm. Denne prosessen med stadig øking av magnetfelt og indusert strøm fortsetter inntil den magnetiske flukstettheten i kjernen oppnår så høye nivåer at magnetisk metning oppstår." Denne pasusen gir inntrykk av at alle dynamoer løper med feltkjernen i nær metning. Det er ikke min forståelse. For en shuntgenerator synes forutsetningene å være:

• det må være en viss remanens (permanentmagnetvirkning) i jernveien.
• den ohmske motstanden i feltviklingskretsen må være under kritisk grense.
• med konstant turtall vil klemmespenning/feltstrøm øke ... Det induseres en motspenning i feltviklingen og feltstrømøkningen stagnerer.
• dersom turtallet økes "over alle grenser", vil feltstrømmen som nevnt øke til jernveien går i metning og økningen stagnerer.
• dersom en regulerer feltstrømmen med en passiv reostat eller en mer aktiv spenningsstyrt feltstrømregulator, kan klemmespenningen holdes konstant innen et stort turtall og lastområde. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 19:56 (CET)

Ikke min mening å få det til å høres ut som om alle dynamoer med feltkjernen i nær metning som en konstant driftsform. Imidlertid er det nok ikke uvanlig at elektriske maskiner (både motorer og generatorer for veksel- og likestrøm) drives i området der metning begynner å skje. Orker ikke å begynne å lese meg opp på dette nå. Skal fenomener med ankerreaksjon og metningsfenomener forklares blir denne artikklen for stor. Dette får være til senere i en egen arikkele om likestrømsmaskiner. Har skrevet litt om på teksten her, og forenkelt.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Sitat: "Samme år utviklet han en komponent som snudde strømmens retning for hver halve omdreining rotoren gjorde. " innebærer ikke dette at han byttet om på stator og rotorfunksjon, ref tidligere utsagn om roterende permanentmagneter = armatur på stator. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 16:00 (CET)

Takk for interessant utvidele av teksten om dette.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Sitat:"Ved å holde hastigheten til generatoren konstant med en regulator tilknyttet turbinen som driver den og justere reostaten, kan spenningen holdes mer eller mindre konstant selv om belastningen varierer. " Det er ikke gitt at alle dynamoer drives av en turbin. I en bildynamo brukes en spenningsstyrt feltstrømregulator. Utgangsspenningen holdes dermed nær konstant over et stort turtall og lastområde. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 19:39 (CET)

Ok. Skriver litt om dette i artikkelen.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Artikkelen omtaler Siemens induktor fra 1854 med ref. I ref står et pussig utsagn: "In 1856, Siemens produces around 50 such devices for the Bavarian railways. The first machines are designed to deliver pulses for telegraphs and are operated by hand. They do not supply continuous electrical energy." Jeg kan ikke se hvordan en generator, håndsveivet med høyt turtall kan levere "pulser" til et telegrafisystem som er diskontinuerlig og avhengig av telegrafistens tilfeldige håndbevegelser. Dette utsagnet tror jeg er feil eller klønete skrevet. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 20:27 (CET) Sitat: "eller en separat likeretter (fremmedmagnetisering) basert på halvlederteknologi" jeg antar at generatoren da er avhengig av magnetiseringsstrøm fra nettet? Mao, generatoren kan ikke lenger kjøres som en autonom generator i en nødsituasjon? KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 21:07 (CET)

Det stemmer nok, men tenker vi oss en passe stor kraftstasjon langt inne i en fjordbotn er det neppe særlig interessant å kjøre generatorene om kraftledningen er ute av drift. Nødsituasjonen er da å komme seg ut av fjellhallen, da er det sikkert krav om nødbelysning. Neppe noe mer er nødvendig.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Sitat: "Rotoren har enten utpregede poler eller sylindrisk rotor om hastigheten er svært stor. Det siste kalles en turbogenerator og er som navnet sier vanlig når generatoren drives av en turbin." Tysk og engelsk wp har forskjellig oppfatning av turbogenerator. Generator drevet av en Pelton, Francis, Pelton eller vindturbin er ikke en turbogenerator" KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 21:39 (CET)

Maskiner med utpregede poler brukes der hastigheten er lav. Tipper at problemet er at kreftene på polskoene, som er skrudd fast på rotorens kjerne, blir for store om de skal rotere skikkelig fort.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

min kommentar var til "turbogenerator". 1) En generator drevet av en turbin. 2) En generator med høyt turtall. KjellG (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 21:25 (CET)

Mener at 2) er riktig definisjon. Hva med denne omskrivningen: "Rotoren har enten utpregede poler eller sylindrisk rotor om hastigheten er svært stor. Det siste kalles ofte for en turbogenerator, oftest er det snakk om at generatoren dirves av en damp- eller gassturbin."--Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2015 kl. 22:32 (CEST)

Er piezogenerator innenfor scope.KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 21:46 (CET)

Er ikke det mest aktuellt innefor sensorteknikk? Har noen funnet på å bruke piezoelektrisitet for å virkelig produsere energi?--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Mest sensorer, men noen forsøker med dette. ]

Det synest jeg blir for langt unna energigenerering.--Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2015 kl. 22:32 (CEST)

Sitat: "Her var kraftelektroniske omformere og en såkalt dumpload (en stor resistans som reguleres) som sørget for konstant frekvens og spenning." Dette er ikke fullt ut min forståelse. Dump load er en kunstig last som funksjonerer som en brems som i tillegg til feathering begrenser vindturbinens turtall slik at den ikke ødelegges av storm. Indirekte vil bremsing kunne ha betydning for å holde generatoren innenfor reguleringsområdet. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 21:59 (CET)

Dump load er en elektrisk last, og i tilfelelt på Hitra er den styrt av kraftelektronikk for å hurtig å kunne variere absorbert effekt. Denne er helt nødvendig i normal drift, fordi vinden endrer seg hurtig. Det samme gjør lasten i husholdningene. Mener å huske at den ikke hadde til hensikt å unngå skader ved sterk vind. Blir det storm snus turbinbladene slik at propellen ikke lenger roterer i det hele tatt. Da tar et dieselaggregat over.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Dette apparatet regnes for å være verdens første vekselstrømsgenerator, bygget av franskmannen Hippolyte Pixii i 1832. Pixii var instrumentmaker for André-Marie Ampère og Claude Pouillet på 1820-tallet.

Figuren synes å vise et apparat med en kommutator og med permanentmagnetfelt. Er dette en vekselstrømmaskin? Teksten på engelsk wikip lyder: " Hippolyte Pixii's dynamo. The commutator is located on the shaft below the spinning magnet." Mao en likestrømsmaskin. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 22:28 (CET)

Det var jo ergerlig, for da har vi ikke noe bilde av hans opprinnelig oppfinnelse. Endrer bildeteksten.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Sitat: "Liten generator av typen som Werner von Siemens utviklet, den såkalte dobbelt-T-maskinen". Ser ikke av bildeforklaringen at det er en maskin av Siemenstypen. (Trolig) Jeg finner ingen beskrivelse og kan ikke, av bilde, se om det er en dobbel-T. KjellG (diskusjon) 21. mar. 2015 kl. 23:52 (CET)

Vel, jeg var usikker, men i en svært gammel bok jeg har var det bilde av den opprinnelige maskinen til Siemens. Etter en sammenliging syntes denne å ligne påfallende mye. Beskrivelsen av bilde i Wikimedia gir jo sparsomt med informasjon.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 20:30 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Generator. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160303223401/http://www.asope.org/pdfs/AC_Electrical_Generators_ASOPE.pdf til http://www.asope.org/pdfs/AC_Electrical_Generators_ASOPE.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. feb. 2019 kl. 16:20 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Generator. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20141211060052/http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsystemet/Systemansvar/FIKS%202012.pdf til http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsystemet/Systemansvar/FIKS%202012.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. mar. 2019 kl. 09:24 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Generator. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160308073502/https://www.ohio.edu/mechanical/programming/hpv/hpv.html til http://www.ohio.edu/mechanical/programming/hpv/hpv.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. feb. 2021 kl. 00:34 (CET)