Dinitrogenoksid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dinitrogenoksid
Synonymer: Lystgass, Lattergass
Nettoformel: N2O
Farge: Farveløs gass
Fysiske egenskaper
Molvekt 44,0128 g/mol
Tetthet 1,977 kg/m³ (101,325 kPa)
Smeltepunkt: -90,8 ° C (101,325 kPa)
Kokepunkt: -88,5 ° C (101,325 kPa)
3D-modell av N2O

Dinitrogenoksid (N2O) (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er ved romtemperatur og atmosfærisk trykk er en fargeløs, ikke-brennbar gass med en behagelig, lett søtlig lukt. Navnet «lattergass» skyldes virkningen denne gassen har på mennesker som inhalerer den, og den brukes også som beroligende middel, særlig av tannleger og på sykehus.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dinitrogenoksid ble oppdaget i 1772 av Joseph Priestley, og i 1790-årene eksperimenterte Humphry Davy sammen med noen venner (deriblant poetene Samuel Taylor Coleridge og Robert Southey) med å inhalere gassen. De oppdaget fort dinitrogenoksidets sløvende virkning på smertesansen uten at personen mister bevisstheten helt, og siden ble stoffet brukt som bedøvelsesmiddel.

Tekniske anvendelser[rediger | rediger kilde]

Dinitrogenoksid brukes som:

  • Bedøvelsesmiddel.
  • Drivgass til næringsmidler på sprayflaske, for eksempel fløtekrem.
  • Oksideringsmiddel for stempelmotorer: Dinitrogenoksid leverer mer oksygen til motorens forbrenning pr. volumenhet enn atmosfærisk luft.
  • Beskyttende atmosfære i potetgullposer.

Virkning på kroppen[rediger | rediger kilde]

Ved innånding forårsaker dinitrogenoksid den nevnte ufølsomheten overfor smerte, samt eufori, svimmelhet og i visse tilfeller en svakt afrodisisk virkning. Større doser over kort tid kan dessuten medføre mild kvalme eller varig svimmelhet. Gassen i seg selv er ikke giftig, men kan fortrenge oksygenet i indåndingsluften og dermed føre til kvelning.
Lengre tids bruk i større mengder er forbundet med symptomer som minner om mangel på B12-vitamin; blodmangel og skader på nervesystemet. Mange merker også lattergass på hørselen, ved at alle lyder kan virke metalliske. Virkningen varer veldig kort, maks 5 minutter etter en inhalering.

Dinitrogenoksid som rusmiddel[rediger | rediger kilde]

Det fins eksempler på bruk av dinitrogenoksid som et rusmiddel, noe som er en av årsakene til at gassen utfases til fordel for andre bedøvelsesmidler. I ca. 30 stater i USA er det forbudt å bruke dinitrogenoksid på grunn av de euforiske virkningene.

Virkning i forbrenningsmotorer[rediger | rediger kilde]

Når dinitrogenoksid varmes opp til ca. 570 grader F (~ 300 grader C.), deler molekylet seg til oksygen og nitrogen. Ved injeksjon av dinitrogenoksid i en motor betyr dette at mer oksygen er tilgjengelig under forbrenningen. Fordi det nå finnes mer oksygen, kan det injiseres mer drivstoff, slik at den samme motoren nå produserer mer kraft. Lystgassinjeksjon er en av de enkleste metodene for å øke effekten i en bensinmotor.

Dinitrogenoksid har også en annen effekt som forbedrer ytelsen ytterligere. Når det fordamper, gir lystgass en betydelig avkjølende effekt på inntakslufta. Når temperaturen til inntakslufta reduseres, økes luftens tetthet, og dette gir en større mengde oksygen inne i sylinderen.

Problemet med lystgass er at gasstanken krever mye plass, og motoren trenger mye av det. Som enhver gass, tar den opp en god del plass selv om det er komprimert til en væske. En motor med 5 liter slagvolum som roterer med 4000 omdreininger pr. minutt (rpm) forbruker ca. 10.000 liter luft pr. minutt. Dette betyr at det ville forbrukes en enorm mengde av lystgass for å kjøre en bil kontinuerlig over lang tid. Derfor bruker sjåføren det veldig selektivt og i korte perioder ved å trykke på en knapp eller tilkoblet sensor på gasspedalen slik at det kun er ved fullt gasspådrag det kobles inn.

Se også[rediger | rediger kilde]